onsdag 28. januar 2009

Gledelig for trafikksikkerheten og miljøet

- Før motorveibroen ble åpnet i november 2007 var det daglige køproblemer. Broen har bedret situasjonen betydelig, sier prosjektleder Kleppestø.

En beregning Statens vegvesen har gjort for VG Nett viser at kjøretiden er redusert med mer enn èn time på de verste dagene. Regnestykket er basert på innkortet kjøretid som følge av høyere gjennomsnittshastighet og at køproblemene spesielt i Drammen er ventet å forsvinne.

I tillegg til bedret fremkommelighet spesielt i forbindelse med helge- og ferietrafikk har den nye firefelts motorveien gitt en betydelig bedring av trafikksikkerheten.Einar H. Sand i UP forventer at strekningen nå får færre alvorlige møteulykker.

Les også: Stopp trafikkulykkene!


NY RAPPORT: NORGE ER EN SINKE PÅ VEIFRONTEN
- Rapporten sammenligner reisetid mellom de største byene i 13 land i Europa, den viser at de fleste land på kontinentet har betydelig høyere gjennomsnittlig kjørehastighet enn i Norge. Norge kommer nest dårligst ut, bare etterfulgt av Albania,
Oversikt over gjennomsnittlig kjøretid for personbil mellom de største byene i et utvalg land i Europa.

Land--Veid gjennomsnittlig kjørehastighet for personbil
Frankrike----110,3
Tyskland---- 109,0
Portugal ------98,8
Østerrike----- 98,3
Danmark----- 97,3
Storbritannia- 96,0
Sveits ---------91,8
Sverige -------88,1
Finland--------78,4
Irland ---------74,4
Polen ----------71,9
Norge ---------68,2
Albania--------65,5

Kilde: Rambølls rapport: Forslag til funksjonskrav for vegsystemet
Trykk HER for å laste ned pdf-fil.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det er ikke rart at Norge er en sinke på veifronten så lenge som Oslo med omland stikker avgårde med bortimot alle midlene. Jeg må medgi at jeg har mistet troen på ressursfordelingen i dette landet, og har valgt å flytte bort fra hele kjaset. Det er bort i staur og vegg. Hilsen tidligere Vestlending (der "oljå" er).

Geirr Tangstad-Holdal sa...

Ja, det er kanskje noe i det du hevder.
Jeg tror nok det politiske systemet og styringen av midlene til infrastruktur via årlige statsbudsjett setter sine begrensninger i de store utfordringene som vi ikke evner å løse.