Regjeringen ser ut til å evne når de må?

Først evnet Liv Signe å tvinge igjennom en ny rasismeparagraf, for så å innse at det måtte trekkes tilbake.

Navarsete offentliggjorde beslutningen om å trekke det omstridte blasfemi-forslaget onsdag morgen. Senterpartiet og resten av regjeringen har vært under et voldsomt press de siste dagene etter at det ble klart at regjeringen ville gå inn for å fjerne den gamle blasfemiparagrafen, og isteden utvide den såkalte rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Målet var å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

Igår kom nyheten om at regjeringen går inn med 800 millioner kroner til SAS. Et selskap med et rekordstort underskudd for året som gikk. Norwegian sjefen, Kjos, er helt berettiget i sin kritikk av dette, som han karaktiserte som konkurransevridende. Jeg syns det er helt berettiget å stille spørsmål ved å gå inn med store beløp som dette til en enkelt bedrift, og ikke til en bransje som sliter generelt.

På et område har jeg gang på gang etterlyst evne og besluttsomhet fra regjeringen Stoltenberg. Og det er at regjeringen skulle klare å sette fokus på regjeringens egen nullvisjon i trafikken.

Frontkollisjoner har de siste årene drept rundt 100 personer hvert år. I Sverige har de et amibiøst mål, satt i verk for flere år siden, om at alle 2-3 felts veier skal ha fysiske midtdelere på veier med trafikk over 4000 kjøretøy i døgnet. Innen 2015 skal 80 prosent av veiene være sikret. Dette viser en regjering og vägverk som tar ulykkene og drapene på alvor.

Et slikt initiativ er helt usynlig, både hos regjering og de fleste andre politiske partiene.

Jeg har også i flere omganger etterlyst et veikart over ulykkesstedene, slik at vi evner iallefall å ta tak i disse stedene. Men samfedselsministerne og hennes departement synes ikke å evne å få til dette heller. Hva er grunnen til dette?

Les også: En skikkelig politisk arbeidsulykke
Jeg gjorde en feil
Jens har dummet seg ut
Staten må selge SAS nå