Sikkerhet og tryggere veier i ny transportplan

Møtefrie veier med sikkerhetsbarrierer vil redusere antall drepte med opp mot 90% der slike veier blir etablerte.

I år er det 10 år siden en tragisk trafikkulykke rev bort tre av våre aller kjæreste, den 17. juli 2006 på E39 i Rogaland. Samtidig er det ni år siden stiftelsen av foreningen Nei til Frontkollisjoner og starten på vårt sterke engasjement for trafikksikkerhet, med hovedfokus på utformingen av tryggere trafikkmiljø på veien og trafikksikkerhet generelt.

I løpet av disse årene har Nei til Frontkollisjoner satt møtefrie veier med midtrekkverk på den politiske dagsorden. Vi har fått egne veikart med i utformingen av den Nasjonale transportplanen fra og med NTP 2010-2019.  Undertegnede og Gunnar Grette, styrets leder har i denne perioden vært medlemmer av referansegruppen til fagetatenes forarbeid med NTP 2010-2019, NTP 2014-2023 og er nå for NTP 2018-2029.

Planlegge og bygge trygge trafikksystem
Vi har fått senket kravet i veinormalen  for etablering av møtefrie veier med midtrekkverk mellom kjøreretningene fra 8000 kjøretøy i døgnet (ÅDT) til 6000 ÅDT.  Etter samtaler og møter med Trygg Trafikk og NAF ønsker vi sammen å få senke disse kravene ytterligere, slik at alle høytrafikerte veier med en trafikk på over 4000 ÅDT skal bygges som trygge og møtefrie veier.

Vi må evne å planlegge og bygge være veisystemer slik at selv en liten feilvurdering fra en trafikant ikke skal medføre drepte eller hardt skadde. Sammen med økt fokus på sikrere kjøretøy, sikkerhetsutstyr, ny teknologi og trafikantenes adferd kan dette på de fleste områder oppfylle nullvisjonen.

Nye mål for trafikksikkerhet
Innenfor trafikksikkerhetsområdet er det foreslått som nytt etappemål at det maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken i 2030. Det er forøvrig fortsatt absurd at vi i veitrafikken må regne med drepte og hardt skadde.

Vi mener nye etappemålet skal være ambisiøse. Ulykkesstatistikken for perioden 2011–2014 viser at 35 prosent av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer på riksveinettet. Frontkollisjoner utgjør 45 prosent av disse og er den klart største utfordringen. De tre første månedene av 2016 utgjorde frontkollisjoner over 50 prosent av alle trafikkdrepte på norske veier.

I forbindelse med forarbeidet til inneværende NTP 2014-2023 beregnet Veidirektoratet at vi kan redusere antall drepte og hardt skadde med 100 personer hvert år ved å midtsikre våre høytrafikerte veier med en trafikk over 6000 ÅDT.

Bygging av møtefrie veier
i 2015 åpnet 9,3 km firefelts vei med fysiske atskilte kjørebaner og 26,6 km med midtrekkverk på to- og trefeltsveier. Totalt 35,9 km ny møtefri vei ble åpnet i 2015.

Statens vegvesens veinormal (håndbok N100) angir behov for firefelts vei der gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) er høyere enn 12 000, og behov for midtrekkverk på to- og trefelts veier der ÅDT er mellom 6000 og 12 000.

Beregninger viser at dersom veinormalens kriterier skal være tilfredstillende innen 1/1-2030 må det bygges om lag 1 800 km ny møtefri riksvei i perioden 2018-2029. Dette vil i så fall kreve en svært kraftig opptrapping av innsatsen, til 150 km ny møtefri vei per år. Av behovet på om lag 1 800 km ny møtefri vei ligger i underkant av 400 km innenfor prosjektporteføljen til Nye Veier AS.

Behov for møtefrie veier i et mer langsiktig perspektiv:
I utredningen «Faglig grunnlag for Motorveiplan» er det sett på framtidig behov fram til 2050. Oppsummert for alle riksveirutene er behovet for ny møtefri vei i perioden 2018-2050 anslått til 2 342 km (1 204 km ny firefelts vei og 1 138 km ny to- og trefelts vei med midtrekkverk).

Vi vet at rundt 50% av alle utforkjøringene skjer til venstre for føreren. Møtefrie veier med fysiske midtsikring, utforming av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring av sideterreng vil være med å redusere antall utforkjøringsulykker vesentlig.

Ny teknologi
Vi erkjenner at vi i større grad må være villige til å tenke nytt, og vi må bruke de mulighetene den teknologiske utviklingen gir oss. I dette ligger blant annet behovet for å utvikle, tilrettelegge og implementere ulike ITS-løsninger som vil bidra til å bedre trafikksikkerheten. Tiltak som bidrar til raskere innfasing av allerede kjent og utprøvet kjøretøyteknologi må prioriteres.

Vi erkjenner at vi i større grad må være villige til å tenke nytt, og vi må bruke de mulighetene den teknologiske utviklingen gir oss.

Holdning og adferd
Vi ønsker en gjennomgående adferdselsendring fra både våre veimyndigheter og trafikantene.
Mange kjører allerede med sikkerhetsutstyr og sikkerhetsbelte, flere og flere kjører innenfor fartsgrensene og uten rus. Men fortsatt er det altfor mange som tar unødvendige sjanser og er til fare for seg selv og andre trafikanter.

Vi må bli flinkere til planlegging og gjennomføring av samferdselsprosjekter som påvirker sikkerheten. Sikkerheten til kjørende på to og flere hjul, og for gående må gjøres på en slik måte at vi ikke utsetter mennesker for farer for liv. Vi må bli flinkere til å omsette allerede kjent kunnskap i planlegging og utbygging av våre veisystem​.

Les også:

VG.no: Familie drept i trafikkulykke

Samferdselsbloggen.no Fem år siden 17. juli 2006  

Nettavisen.no:  Norge: 617 km, Sverige: 4200 km

Regjeringen: Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP 2018-2029 

Afenposten: Fortsatt tryggere på svenske veier enn norske

Agder Flekkefjord tidende: – Veiene må sikres bedre!