lørdag 31. desember 2011

Godt nytt år 2012


2011 har vært et spesielt år for mange.

Til og med den 27. desember i år har 167 personer omkommet på våre veger, og flere hundre er meget hardt/hardt skadd i alle tragediene som foregår ukentlig.
Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2008 for å finne betydelige høyere dødstall, 
255 mennesker mistet livet i trafikken dette året.


22. juli 2011 rammet oss alle på en brutal måte. 
At barn og unge mennesker blir meiet ned, uavhengig av hvor, 
 er noe av det som setter dypest spor.

Med dette i tankene så håper jeg vi kan starte det nye året med å si 
at vi bryr oss om hverandre. 
At vi ikke godtar den urett som ennå ikke har rammet oss selv. 
At vi er der for hverandre og gjør våre ytterste for å ta vare på hverandre i det nye året!

La 2012 blir året hvor vi ser oss litt rundt, og bryr oss!
La oss evne å gjøre noe ekstra for våre medmennesker.

Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år 2012!  

mandag 26. desember 2011

Tiden leger ikke alle sår!

Tiden leger ikke alle sår, 
men tiden lærer oss å leve med dem.

Nok en julehøytid - og mange feirer julen uten sine aller kjæreste,
fordi de ble revet bort alt for tidlig.


22. juli 2011 har synliggjort for mange - hvilken tragedie som rammer familie og venner når noen blir kastet så brutalt inn i tragedien det er når noen blir revet bort, plutselig og uten noe som helst form for varsle. Media og journalister har selvsagt vært opptatt å formidle inntrykk og stemninger fra overlevende og familier som mistet noen på denne tragiske dagen. Og inntrykkene er så umenneskelig sterke, at vi trenger lang, lang tid for i det hele tatt greie å ta noe av dette innover oss, hvis vi i det hele tatt evner å skjønne konsekvensene av grusomhetene som skjedde denne dagen.

Jeg kjenner personlig en indre fortvilelse, og føler med alle familiene og venner som i år har hatt en meget spesiell adventstid og jul. For sårene er smertelige og savnet fortvilende stort. Tanken på at man aldri, aldri skal få møte sine aller høyeste elskede familiemedlemmer og venner, er fortvilelsen selv!

Savnet og minnene er der - mange gode flotte minner som man kan trekke på smilebåndet av, og som gjør at man er takknemlig for å fått delt tid og minner med personene som nå er dypt savnet.

Jeg har også denne julen tenkt mye på Kim-André og Thea som mistet sin mor, far og lillesøster den skjebnesvangre dagen 17. juli 2006 - og jeg kjenner et sterkt savn etter 3 vakre mennesker som jeg ikke kan klemme og ønske god jul.

Tiden leger ikke alle sår, 
men tiden lærer oss å leve med dem! 




Les også:

Bloggpost : -Ubeskrivelig smerte, Kristoffers mor om hvordan det var å miste sin sønn i Afghanistan Bloggpost: Julen er også tid for ettertanke