mandag 22. august 2011

Bilbeltekontroll - Bilistene tar ansvar


Usikret veg med skilt fra bilbelte-kampanjen
Sist uke kunne du regne med å bli stoppet av kontrollører fra Statens vegvesen. Fredag startet en landsomfattende bilbeltekontroll. Kontrollørene sjekket også om du har med førerkort og vognkort.
Tallene viser nå at hele 98,2 % av totalt 86.000 bilister brukte bilbelte.
Iflg. Agderposten ble 18.000 stoppet og kontrollert i region sør i løpet av en 10 dagers periode.
Vi vet at selvom mangelen på bruk av bilbelter ikke er årsaken til ulykkene, så kan bilbelte være med på å redde liv om du skulle havne i en trafikkulykke.
Det er gledelig å se at bruken av bilbelte er så høy, og dette kan tyde på at kampanjene for bruk av bilbelter når sitt publikum, og ikke minst tas til etterretning når man er ute å kjører på norske veger.

Landsdekkende tall
Innenfor tettbygd strøk:
  • Antall kontrollerte biler 47 000
  • Antall ilagte gebyr 1092
Utenfor tettbygd strøk:
  • Antall kontrollerte biler 39 200
  • Antall ilagte gebyr 458
La oss håpe dette inspirerer våre bevilgende myndigheter til å gjøre en større innsats innenfor sitt ansvarsområde, å sikre flere av våre høgtrafikerte veger til en sikkerhetsstandard som står i stil med andre områder av vårt samfunn. Hvert enkelt menneskeliv er like mye verdt!

H.M. Kong Haralds tale - nasjonale minnesmarkeringen 22.7.2011


H.M. Kong Harald gjorde et utrolig sterkt inntrykk i dag . Jeg velger derfor å gjengi hele hans tale på min blogg:

H.M. Kongens tale ved den nasjonale minnesmarkeringen for 22. juli 2011. Oslo Spektrum, 21. august 2011

Her kan du se H.M. Kong Haralds tale på VGTV


Kjære alle sammen.

Nå er nesten alle ord brukt opp.

De siste fire ukene har vært tunge for oss alle. Men nettopp da er det godt å kunne være sammen. Mine tanker har vært spesielt hos dere som var direkte berørt av terroren og dere som har mistet noen dere var glade i.

Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte.

Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.

Etter slike traumatiske opplevelser kan det ta lang tid å bygge seg opp igjen. I denne tiden er det viktig å huske på at sorgen har mange uttrykk, og det må være rom for dem alle. Følelse av skyld og angst, raseri og tomhet.

Vi fortsetter å sørge sammen. Men midt i sorgen har jeg også stort behov for å takke.

Jeg vil takke alle dere som var i regjeringskvartalet og på Utøya, og som har bestemt at det dere har opplevd ikke skal få knekke dere.

Jeg vil takke alle hjelpere - innenfor politiet, brannvesenet, helsevesenet, kirken og de religiøse miljøene, forsvaret, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner – og alle dere som på egen hånd trådte til og bare måtte hjelpe. Alle sammen har vist oss hva omsorg og mot betyr i praksis når det gjelder som mest. Mange reddet andres liv, noen med fare for sitt eget. Fortsatt står mange på for å lindre sorg og støtte dem som trenger det.

Jeg vil også gjerne takke statsministeren, regjeringen og departementene. Statsministeren har på en imponerende måte maktet å være en trygg, nasjonal forankring i en unntakstilstand. Samtidig har han og hans apparat klart å holde hjulene i gang under svært krevende forhold. Lokale myndigheter har stilt opp på en imponerende måte, og de politiske partier har vist solidaritet - med hverandre, med folket og med de direkte berørte. Det har stått tydelig for meg at alle har gjort hva de kunne for å støtte og hjelpe.

I tiden som nå ligger bak oss har vi fulgt 77 mennesker til graven. Vi har alle fått muligheten til å bli litt kjent med hver enkelt av de omkomne - gjennom historier fortalt i media, og gjennom minneord. Vi mistet 77 mennesker som ønsket å bruke livene sine til beste for samfunnet de var en del av. Vi skal hedre deres minne ved å arbeide videre for verdier som var viktige for dem.

Jeg ønsker i dag å gjenta det jeg sa dagen etter tragedien:
Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.
Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.

Og jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.

Tragedien har minnet oss om det grunnleggende som binder oss alle sammen i vårt flerkulturelle og mangfoldige samfunn. La oss ta vare på denne erkjennelsen – og la oss ta vare på hverandre. La oss som enkeltmennesker være tydelige på hva vi står for, og bruke våre muligheter til å påvirke samfunnet vi lever i på en positiv måte.

Tiden som kommer vil fortsette å kreve mye av oss alle.

For dere pårørende vil det være spesielt tungt når den nasjonale sorgen gradvis avtar. Når det sterke felleskapet vi har følt på denne tiden, ikke er fullt så merkbart lenger. Da trengs det medmennesker som ser dem som sørger og dem som sliter med livene sine – noen som kan være hos dem når oppmerksomhetens lys begynner å slukne.

Når hverdagen skal leves.

Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring – og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss.