fredag 18. mars 2011

Er Senterpartiet en bremsekloss?

Nå i helgen har Senterpartiet landsmøte i Stjørdal. I løpet av få år har Senterpartiet mistet flere tusen medlemmer. Liv Signe Navarsetes Senterparti har slitt desidert mest i løpet av de 3 siste årene, med et tap på over 4.000 medlemmer. Fra 1994 med hele 47.000 medlemmer er tallet nå nede på 17.000 medlemmer.

Det kan være mange grunner til at Senterpartiet mister medlemmer, men etter å ha sittet med ansvaret for samferdsel i snart 2 hele stortingsperioder, er det tydelig at partiet nå sliter i motbakke. Regjeringen har riktignok økt pengestrømmen i kroner inn til de årlige samferdselsbudsjettene, har veksten i Fastlands-Norges BNP vært større. Så tross “et historisk løft”, bruker vi idag mindre penger til samferdsel i prosent enn tidligere. Og ser vi på samferdselsprosjekter som settes igang, gjøres de fremdeles på den “gamle norske måten”, til unødvendige høye kostnader. Hvor ellers i samfunnet ville vi f.eks ha godtatt en sløsing slik som tilfellet er med banestrekningen mellom Lysaker og Asker? Ved å bygge ut stykkevis og delt koster dette prosjektet oss mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner mer, enn om det ble bygd som ETT prosjekt med finansieringen klar for hele prosjektet, prosjektfinansiering.

Og behovet for strukturgrep er enda tydeligere på samferdselssektoren til statsråd Kleppa, og det gjelder særlig utbygging av tryggere stam- og riksveger. Det er heller ikke tvil om at forfallet på bane er stort og investeringsbehovet dessto større. Her er det mye å ta fatt i.

Fra sentrale AP kilder på Stortinget får jeg høre at det er Senterpartiet som er bremseklossen, når det gjelder å få vedtatt prosjektfinansierte samfersdselprosjekt.

For mange av oss virker det komplett uforståelig at vi i Norge fortsatt finansierer tog og veier over årlige statsbudsjetter. Det betyr jo at sikrere veger og jernbanen stadig havner i bakleksa bak barnehage, skole, syke og andre gode formål. Det betyr også at planleggerne og utbyggerne må drive i rykk og napp mens de venter på politikernes årlige budsjettbehandlinger.


Tidligere statsråd (AP) Matz Sandman 1. tese om norsk samferdsel: Nye og radikale finansielle grep er nødvendig. Statsbudsjettet uegnet for å håndtere investeringer av infrastruktur..
Like forunderlig er det at vi i Norge nesten ikke benytter oss av prosjektfinansiering.

- Prosjektfinansiering er helt klart en forutsetning for å lykkes med jernbaneutbyggingen, sa Signe Øye, leder av Arbeiderpartiet i Østfold til ABC Nyheter 18. februar 2010.
Også SV mener at prosjektfinansiering er veien å gå: - Jeg kan ikke se at det skal være umulig å finansiere hele prosjektets levetid. Det handler bare om politisk vilje, og prosjektfinansiering er ikke noe hokuspokus å få til, sier Roy Eilertsen, leder av SV i Østfold.

Det er åpenbart her det må trås til. Strukturgrep er kanskje ikke hele løsningen, men de er en nødvendig del av løsningen. Dette er Kleppas og Senterpartiets store utfordring på samferdselssektoren. Men det er også her det er så vanskelig å se at hun tar grep som monner. Vi ser ikke mye til slike initiativ fra departementet, og vi ser ikke synlige spor av internt press som kan få Ap og SV med på prosjektfinansiering, OPS, eller andre nye og glupe strukturgrep som samferdselsekspertene klarer å pønske ut.

Men det er her Kleppa og Senterpartiet må ta grep. Delvis for å berge en av Sps hjertesaker. Men først og fremst for å spare menneskeliv, unngå hardt skadde og få norsk jernbaneutbygging opp av hengemyra. Det begynner å haste nå. Men det er ennå ikke for sent. Senterpartiet har ennå sjansen til å bli en oppstarter av noe helt nytt og framtidsrettet.

Lykke til med det kommende landsmøtet i Stjørdal!

Les også:

•(Aftenposten 28.04.2008): TREGT. Strekningen Lysaker-Asker ville kostet halvannen milliard mindre om man hadde bygget den ut på fem år i stedet for ti, mener Jernbaneverket.
Finansdepartementet NOU 1997: 27 7 Prosjektfinansiering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Fakta om finansiering:
•Etablering av statlige aksjeselskap med ansvar for utbygging av samferdselsinfrastrukturene, som kan ta opp lån.
•Statlige lån , den mest kjente nordiske modellen er det svenske Riksgäldskontoret som låner ut statlige penger etter vedtak fra Riksdagen.
•Offentlig Privat Samarbeid (OPS) eller Public Private Partnership (PPP), private investorer finansierer, bygger, eier, drifter og vedlikeholder infrastrukturer for staten i et gitt antall år. Har vært utprøvd i Norge, med påvist samfunnsøkonomisk gevinst. Bompengeinvestering, den mest brukte formen av prosjektfinansiering av vei i Norge. Forutsetter betalende bilister, og ikke togpassasjerer.

søndag 13. mars 2011

For få dager siden så vi vår statsminister flere dager på rad, stå å ta i mot bruset som møtte våre verdensmestere på idrettsarenaen, VM i Holmenkollen 2011.


Statsminister Jens Stoltenberg og Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt i Holmenkollen (Foto: Statsministerens kontor)
På en av de siste dagen hadde han med seg statsministeren fra bl.a. Sverige. Vi kunne nesten bokstavlig se hvor stolt vår statsminister var da skiløperen Petter Northug spurtet fra den svenske løperen og gikk over målet med som førstemann med det norske flagget på sin lue.

Regjeringen Stoltenbergs Statsbudsjettet for 2011 ble vedtatt i desember med stemmene fra det rød/grønne flertallet på Stortinget.

Stortingets Transport- og kommunikasjonskomitéen hadde både i 2010 og 2011 over 60 organisasjoner/grupper på høring i forbindelse med forarbeidet til statsbudsjettene. Men av et samferdselsbudsjett på 27 mrd i 2010 endret flertallet kun på 20 mill. 5 millioner ekstra til Trygg Trafikk og 15 millioner ekstra til fysisk sikkerhetsbarrieren midtdelere.

I VG 12. november kunne vi lese om : Fra 2000 – 2009: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front





Et av kartene som fulgte NTP 2010-2019. Veger som skal sikres er merket med rødt.
I NTP som ble vedtatt seinest i juni 2009, ble det lagt fram flere kart hvor behovene for bedre midtsikring. Det var totalt 750 km med 2/3 felts vei som man mente burde sikres i NTP perioden 2010-2019.

Forslaget fra Statsminister Jens Stoltenberg var at man skulle fullføre kun 9 km for 2010 – dette ble endret til 14,5 km og 25 km etter at det rød/grønne flertallet hadde fått sagt sitt.

Per 1/1 2009 hadde vi sikret 2/3 felts veier med fysiske midtdelere:

Norge ca 116 km

Sverige 1950 km

For 2009 hadde Statsminister Jens Stoltenberg i spissen for sin regjering fått igjennom KUN 6 kilometer og for 2010 kun 14,5 km!

Ser vi på tallene for hvor mye veg som er sikret mot de dødlige frontkollisjonene, sammenlignet nettopp med Sverige så taller disse for seg selv:


1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008

Sverige
30
180
450
680
950
1130
1300
1510
1770
1950

Norge




23,4
60,2
71,93
83,5
105
116


Året 2008 Sverige = 1950 km Norge = 116 km

Kilde: Vägverkets Årsredovisning 2009 og Statens Vegvesen

(Norge: Til og med 2005: 71,93 km derav 17,6 km på ny veg. I statistikken er følgende strekninger som fikk midtrekkverk i 2005 på rv. 7 i Buskerud ikke med: Geitsundsvingen 0,15 km, Strandensvingen 0,19 km, Skreddervika 0,17 km og Skotlandsvingen 0,09 km.)

Når vi samtidig hører regjeringen og statsministeren snakke om hvor viktig møtefrie og sikre veger er, med sikkerhetsbarriere mellom kjøreretningene for å unngå dødelige frontkollisjoner, så er det begredelig å se på de faktiske resultatene for den samme regjeringen.

Statsminister Jens Stoltenberg: “-Vi har i dag tatt et nytt og viktig skritt mot full oppgradering av E18 til Sverige. Resultatet vil være økt trafikksikkerhet, med vesentlig færre møteulykker” (Ved åpningen av 8 kilometer ny møtefri og sikker firefelts veg mellom Krosby og Knapstad i Østfold den 23.11.2010)

Takk for VM 2011 som gir oss mulighetene til å drømme oss bort noen dager, og glemme virkeligheten for et øyeblikk!

Les også (fra Statsministeren): Jeg vil gratulere alle de norske utøverne med en fantastisk innsats under Ski-VM
Intervju med meg i Nettavisen: Norge: 617 km, Sverige: 4200 km
Intervju med meg på NRK: Svenskene bygger ti ganger mer