• Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 har en ramme på 321,9 milliarder kroner. Pengene skal tas over statsbudsjettet og brukes til utbygging, drift og vedlikehold av vei- og jernbanenett samt tiltak for bedring av havner og farleder for skipsfarten.

• Veiene vil i gjennomsnitt hvert år få 21,2 milliarder kroner, Jernbaneverket 9,2 milliarder og Kystverket 1 milliard. Rundt 60 milliarder kroner i bompenger vil komme i tillegg til de statlige rammene.

• Om lag 40 større veiprosjekt skal igangsettes de nærmeste fire årene. Blant storsatsingene er dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden samt opprustning av E6 fra nord til sør, E16 fra øst til vest og kyststamveien fra Stavanger til Trondheim. 10 milliarder kroner er satt av til rassikring i perioden.

• Ifølge regjeringen blir det 23 mil med ny firefeltsvei, 35 mil bredere riksvei og 50 mil med nye gang- og sykkelveier. Reisetiden skal reduseres med om lag en halv time på strekningene Oslo-Ålesund, Bergen-Ålesund, Bodø-Tromsø og Oslo-Trondheim. Mellom Stavanger og Trondheim skal reisetiden kuttes med én time, mens E16 mellom Bergen og Oslo skal sikres som vinteråpen stamvei.

Og som nevnt tidligere idag – 2/3 felts veier skal sikres med midtfelt eller fysisk midtdeler på 75 mil i perioden fram til 2019. Fordelingen på fysiske midtdelere og midtfelt er ikke kjent, og samferdselsministeren kunne heller ikke svare på dette da jeg spurte henne under dagens pressekonferanse der transportplanen ble lagt fram.

Hva mener du er viktigst? Trafikksikkerhet, fremkommelighet og motorveier, eller?

Er vi villige til å stoppe trafikkdøden? spør Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør og professor i nevrokirurgi,

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

Da er jeg tilbake fra “årets” happening for de som er opptatt av infrastruktur og transport generelt, pressekonferansen der samferdselsminister Liv Signe Navarsete la fram forslag til ny nasjonal transportplan i perioden 2010-2019.

Liv Signe sier hun er opptatt av trafikksikkerhet. Og det er BRA. Derfor har regjeringen satt av kr 10 milliarder i forslag til transportplan i nevnte 10 årsperiode. En kraftig økning fra tidligere transportplan.

Når det kommer til vår største ulykkesfaktor og den som dreper flest på veien, frontkollisjoner/møteulykker skuffer regjeringen STORT.

Jeg hadde forventet etter all de forventninger og store ordene vår samferdsesminister har brukt tidligere, at vi skulle få et krafttak for trafikksikkerheten.

I planperioden heter det at det skal bygges 230 kilometer firefeltsveg og 750 kilometer midtrekkverk OG bredt midtfelt. Med andre ord 23 km med firefeltsvei(med fysiske midtdeler) og 75 km med midtrekkverk og bredt midtfelt per år i kommede 10 årsperiode. På spørsmål fra meg, svarte samferdselsminister Liv Signe Navarsete at hun ikke hadde oversikt over hvor mange kilometer av de 75 i året på 2/3 felts vei som gjelder midtrekkverk og hvor mange til bredt midtfelt uten fysisk midtdeler.

Hun svarte heller ikke på hvordan disse forholdsvis små forbedringer passet inn i regjeringens egen nullvisjon på vei.

Når vi vet at Sverige vil ha sikret 85% av sine 2 og 3 felts veier med en trafikk på 4000 ÅDT (kjøretøy i døgnet) med fysisk midtdeler innen 2015, er dette så tafatt fra regjeringen at deres nullvisjon ikke kan tas alvorlig.

JEG ER SVÆRT SKUFFET OVER REGJERINGEN!!

Jeg kommer tilbake med flere kommentarer til flere av punktene i planen så fort jeg har fått skumlest resten av St.meld.nr. 16 – NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010-2019

VG Dagbladet TV2 2 3 4

Idag blir NTP lagt fram – og jeg har STORE forventninger

Idag holder regjeringen ved samferdeslesminister Liv Signe Navarsete pressekonferanse i forbindelse med framlegging av stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2010-2019:

• Klokka 12, fredag 13. mars
• Plenumssalen, R4 (Regjeringskvartalet)
• Einar Gerhardsens plass 1, Oslo

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet, orienterer og svarer på spørsmål.

• Pressekonferansen blir overført på Nett-TV

Mer om Nasjonal transportplan

Her finner du foreningen Nei til Frontkollisjoners innspill til planforslaget til NTP, hvor jeg har sittet i referansengruppen sammen med H.r.adv. Gunnar Grette fra foreningen.

Jeg har STORE forventninger til dagens regjering og samferdsesminister Liv Signe Navarsete, og et håp om at de evner å gå fra prat til praksis når det gjelder deres egen nullvisjon på veien. Økt fokus på trafikksikkerhet må få et større fokus enn i inneværende periode. Vi må evne å sette inn ressurser på de stedene der drapene og lemlestelsene på vei foregår. Frontkollisjoner dreper over 100 personer hvert år på vei og lemlester flere 100 for resten av deres liv.

I september er det stortingsvalg – og de fleste av oss kjenner det politiske systemet. Mange ønsker gjenvalg, og regjeringsmakt.

VG

Dagbladet

Fredag den 13. mars – Regjeringens forslag til NTP 2010-2019

Fra venstre H.r.adv. Gunnar Grette og Geirr Tangstad-Holdal

Grette og Tangstad-Holdal satt begge 2 i referansegruppen til NTP 2010-2019.

Hva vet du om Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019, eller tidligere planer som har vært lagt fram?

NTP skal være regjering og stortingets verktøy i planperioden for landets infrastruktur. Det være seg på veg, luften, hav og bane. Desverre har verktøyet en rekke svakheter, og som i ettertid blir brukt av den til enhvertids sittende regjeringen som et sannhetsvitne for deres politikk. Ved f.eks dagen forarbeid til NTP ble fagetatene bedt om å legge til grunn statsbudsjettet for 2007 og gange det med 10 for å komme fram til rammen for den nye NTP 2010-2019. Med andre ord, fagetatene har ingen frie rammer til å kunne sette seg ned å komme med de nødvendige ønskene eller krav som må ligge til grunn for en forsvarlig plan.

Dagens regjering har f.eks som sitt alibi i samferdsesdebattene sagt at de er den første regjeringen som oppfyller de økonomiske rammene i inneværende NTP.

For veitrafikken sier planen noe om hvor mye penger som skal brukes på sikkerhet. Målet er at antall trafikkdrepte skal ned med en tredel innen 2020.

Jeg har jobbet litt med nasjonal transportplan som medlem av referansegruppen til en av fagetatene, Statens vegvesen, som leverte sitt forslag til regjeringen høsten 2008.
Forslaget som jeg var med å levere, som medlem av transportplanens referansegruppe, om å skulle ha som mål å få opp fysiske midtdelere på 85% av våre 2/3 felts veier med en ÅDT fra 4000 og opp, innen planperioden, ble omformet av Statens vegvesen til å inneholde et forslag om fysiske midtdelere med trafikk over 8000 kjøretøy.

Jeg er meget spent på hva dagens regjering mener med sin nullvisjon. Mener vi virkelig at det er offensivt nok å skulle ha som mål at innen 2020 (først) skal klare å komme ned med (bare) en tredel? Jeg syns det er helt forkastelig å faktisk planlegge med å skulle ha drepte på våre veier.

Vi vet vi gjør feil, vi vet folk kommer til å bli lemlestet og drept når de beveger seg på veien, hvis vi ikke evner å sette fagre ord fra regjeringens nullvisjon over i praktisk politikk.

Derfor er jeg ekstra spent på regjeringens forslag, som presenteres kl 13 i morgen. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete gikk ut for bare noen få dager i Aftenposten, å karaktiserte vår infrastruktur som svært dårlig, og at vi trengte en kraftinnsats for å komme opp på samme nivå som våre naboland og de andre europeiske landene.

Utbygging av E18 mellom Dørdal til Langangen

Bilen til Vidar Tellefsen og Aksjonsgruppa for sikrere E18 gjennom Telemark, er glad for nyheten. Geirr Tangstad-Holdal til høyre på bildet i forbindelse med en markering i Oslo 1.september 2008.

Regjeringen går for utbygging av E18 mellom Dørdal til Langangen. Det betyr firefeltsvei på store deler av strekningen. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Terje Lien Aasland, lakk torsdag ettermiddag opplysninger fra Nasjonal Transportplan.

Strekningen går fra Dørdal i Bamble til Langangen i Porsgrunn kommune.

Totalkostnadensrammen er på 2,6 milliarder kroner. 500 milloner kommer fra staten den første perioden, fra 2010 til 2013. I den andre perioden, også på fire år, vil det komme 400 millioner fra staten. Resten, 1,7 milliarder kroner, skal bompengefinansieres.

Jeg syns selvsagt dette er gledelige nyheter – fordi motorvegstandard betyr automatisk fysisk midtdeler mellom kjøreretningene. På denne strekningen har det foregått mange drap i frontkollisjoner. Noe som nå blir utelukket med 100% når veien står ferdig.

Det er valg til høsten – og det blir spennende å se hva regjeringen legger fram i NTP (Nasjonal Transportplan) for perioden 2010-2019.

Regjeringens nye byggesteiner i nord-området

Regjeringen legger akkurat NU fram deres byggesteiner i nord-området for de neste 10-15 år. Jeg sitter å ser på finansminsiter Kristin Halvorsen prate om Norge som et ledende senter for klima.

– I Soria Moria-erklæringen slo regjeringen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. I desember 2006 la vi fram vår nordområdestrategi hvor vi pekte ut 22 tiltakspunkter som allerede er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Nå er det tid for nye byggesteiner i nordområde-satsingen. Vi trekker opp linjene for en sterk satsing på næringsutvikling. For neste ti-års periode vil vi ha et vesentlig høyere investeringsnivå for å oppgradere transportnett og havner i nord, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Geirr Tangstad-Holdal i samtale med samferdsesminister Liv Signe Navarsete

– Det er riktig at utfordringene i nord er spesielt store, og nå går vi i gang med å ta igjen etterslepet. Vi tar et krafttak for vegene. Jeg vil også understreke den veldig positive distriktspolitiske effekten totalt sett, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringen vil arbeide videre med utviklingen av et mer helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder. Regjeringen tar også grep for å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø.

– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nordområdesatsingen, og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen har startet arbeidet med å forberede beslutningsgrunnlaget for å kunne anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy. Forutsatt at kvalitetssikringen er tilfredsstillende tar regjeringen sikte på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø i løpet av de nærmeste årene.

– For infrastruktur og sjøsikkerhet langs kysten, og for utvikling av framtidens marine næringer inneholder neste trinnet i nordområdestrategien helt sentrale byggesteiner. Dette er en god dag for befolkninga i nord og for Norge, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Regjeringen vil legge til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk. Regjeringen vil også etablere en nasjonal satsing på marin bioprospektering for å videreutvikle en av våre viktigste næringer og utnytte våre marine ressurser på en ny måte.

– Nordområdepolitikken dreier seg om å konsentrere innsatsen om tunge prosjekter på strategiske satsingsområder der Norge har naturlige fortrinn, historisk, geografisk og kompetansemessig, for å etablere fremtidsrettet virksomhet i nord, og samtidig styrke både landsdelen og Norges posisjon internasjonalt, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Jeg er positiv til all fokus for en bedre utnyttelse av ressurser for fremtiden, også i nord. Det er for tidlig å si noe mer om denne planen før jeg har fått tid til å sette meg inn i alle punktene til dette. Så jeg kommer tilbake med flere kommentarer, og da spesielt til Liv Signes plan for infrastrukturen i nord.

Bør ungdom få billigere kollektivtransport?

Førstkommende mandag overleverer Elevorganisasjonen, Natur og Ungdom, Studentenes landsforbund og Norsk studentunion et krav om billigere månedskort til regjeringen.
De krever at et månedskort skal koste kr 200,-.

I følge Natur og ungdom er det viktig å gi de unge gode kollektivvaner tidlig.
- Vi ønsker rimeligere månedskort fordi vi mener det er et nødvendig miljøtiltak for at flere skal reise kollektivt, ungdom må få gode kollektivvaner, sier sentralstyremedlem i Natur og ungdom Eyvind Søraa til VG Nett.

Dette er etter som jeg kan forstå et krav som vil gjelde all ungdom i byer og tett befolkede strøk, og jeg støtter tiltaket helt og fullt. Samtidig som vi må evne å se hele landet under ett å tilrettelegge et godt tilbud for ungdom, uanhengig om man kan bruke kollektivtransport eller er avhengig av bil. Da er sikrere veier og bedre kjøreopplæring et absolutt krav.

I dag varierer prisen på månedskort fra fylke til fylke. De fire organisasjonene mener regjeringen må spytte mer penger inn i kollektivbudsjettet og innføre 200-kroners kort for alle elever og studenter.

Hvordan vil veistandard være i 2019 med NTP-planforslaget 2010-2019?

13,7 %
av stamveiene våre
vil i 2019
tilfredsstille veinormalkravene!!

Fra Håndbok nr 017 – Stamvegutforming som dere finner her.

“Vegnormalene utarbeides med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens §13. Forskriftene gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger. Normalene inneholder utfyllende bestemmelser som skal følges på riksveger, men som også bør brukes på andre veger dersom lokale myndigheter ikke har utarbeidet egne retningslinjer. Alle stamveger er riksveger.
Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming” er et hjelpemiddel til planlegging og prosjektering av veg samtidig som den er et styringsredskap for vegmyndighetene. Herværende normal erstatter det som står om stamveg i 1993-utgaven av Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming”. Normalen er beregnet på hele det vegfaglige miljøet i Norge, men retter seg mest mot dem som har ansvar for planlegging, bygging og drift av stamvegnettet. Denne normalen kan derfor ikke fravikes av lokale myndigheter.”

Her kan du også lese: “Stamvegene er arbeidsplass for mange yrkessjåfører, som har krav på et godt arbeidsmiljø.”

Så kan vi jo spørre oss, hvem som sitter med ansvaret for at vi ligger så langt bak de fine normene og våre ønskede mål? Både det sittende stortinget/regjering og tidligere må ta sin del av ansvaret for at vi i Norge ligger så håpløst bak feks våre viktigste handelspartnere i Europa.

Da er det bare en ting å gjøre, skulle vi kanskje tro? Å ta et krafttak for å få veistandardene opp til veinormalen – slik at vi sikrer oss selv et trafikksikkert veimiljø og bedriftene lik konkurransesituasjon som våre viktigste handelspartnere har.

I EU foregår det et storstilt program for å ruste opp de viktigste transportårene, for å nettopp møte konkurransen fra både øst-europa og asia.

Jeg kan jo nevne at når det gjelder å bygge ut fysiske midtdelere på våre 2/3 felts veier – bygger Sverige mellom 200 og 350 km per år, mens vi i Norge vil klare å bygge rundt 150 km i planperioden for forslaget til Nasjonal Transportplan 2010-2019.
Kilde: Statens vegvesen/Opplysningsrådet for Veitrafikk

Stadig flere dør i frontkollisjoner på norske veier

I nyhetene oktober 2006!

“Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier. I løpet av årets ni første måneder så omkom det 70 personer i front mot front kollisjoner, og dette er langt flere enn samme periode i fjor.

Tall som P4 Nyhetene har fått fra Statens vegvesen viser at det var 873 møteulykker fra januar til utgangen av september. I den samme perioden i fjor var det 800 front mot front ulykker og færre dødsfall.”

Da skulle såkalte rumlefelt utprøves – samtidig som man allerede fra 2004 visste at fysiske midtdelere reduserte frontkollisjoner med 100%. 2 forskningsrapporter fra Sintef kom i april/mai 2004 som nettopp konkluderte klart med dette.

Hva har skjedd siden 2006? Jo, frontkollisjonene på veiene har økt, med et høyere antall drepte og flere lemlestede liv.

Dette er regjeringens nullvisjon i praksis?

Nullvisjon – en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet?

I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd – Nullvisjonen.

I innledningen til Samferdselsdepartementets strategiplan “Trafikksikkerhet på veg 2002–2011″ står det klart at “Regjeringen anser omfanget av drepte og skadde på de norske vegene som et alvorlig samfunnsproblem”. Det står videre at “visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere”.

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt andre organisasjoner.

Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå.

Således er Nullvisjonen både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Legg dere på minne den siste setningen og ta en titt på denne videosnutten.

Kilde: Statens vegvesen

2006: Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier.

I nyhetene oktober 2006!

"Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier. I løpet av årets ni første måneder så omkom det 70 personer i front mot front kollisjoner, og dette er langt flere enn samme periode i fjor.

Tall som P4 Nyhetene har fått fra Statens vegvesen viser at det var 873 møteulykker fra januar til utgangen av september. I den samme perioden i fjor var det 800 front mot front ulykker og færre dødsfall."

Da skulle såkalte rumlefelt utprøves - samtidig som man allerede fra 2004 visste at fysiske midtdelere reduserte frontkollisjoner med 100%. 2 forskningsrapporter fra Sintef kom i april/mai 2004 som nettopp konkluderte klart med dette.

Hva har skjedd siden 2006? Jo, frontkollisjonene på veiene har økt, med et høyere antall drepte og flere lemlestede liv.

Dette er regjeringens nullvisjon i praksis?

Kystverket bruker 820 millioner på å heve ubåt

Sikkerhet og metode viktigst - ikke prisen!

Kystverket valgte en løsning til 820 millioner kroner fra det nederlandske firmaet Mammoet Salvage.

Samtidig hadde Smit Salvage, ifølge Dagens Næringsliv, et tilbud på under halvparten av det konkurrenten leverte.

Ubåtvraket inneholder store mengder kvikksølv, og Kystverket har derfor vært opptatt av at hevingen må skje på en måte som reduserer risikoen for utslipp.
Både Smit Salvage og Mammoet Salvage hadde håndteringsløsninger for kvikksølvet inkludert i sine tilbud.

– Det viktigste for oss var ikke prisen, men metoden hvis U-864 først skal heves. Mammoet har presentert den beste løsningen med tanke på å redusere faren for ytterligere kvikksølvspredning i forbindelse med løftet fra havbunnen, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly.

Noe å ta med seg for samferdselsdepartementet? Kanskje fiskeriministeren og samferdselsministeren burde tatt en prat med vår statsminister, og satt nullvisjonen på vei ut i livet? I forslag til NTP 2010-2019 fra fagetatene var økning i bevilgningene foreslått økt med litt over skarve 400 millioner hvert år på vei. Her er det noen som tydeligvis ikke har lest regjeringens nullvisjon og evner å sette ord over fra prat til praktisk handling.

SVs sentralstyre og stortingsgruppe gikk inn for å heve ubåtvraket utenfor Fedje.
- Vi må ta lokalbefolkningens frykt på alvor. Derfor anbefaler SV at ubåtvraket utenfor Fedje blir hevet, sier Hallgeir H. Langeland. Langeland sitter som medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Les også på Dagbladet.no: Betaler over 400 mill. mer enn nødvendig for ubåtheving
Vg:Kampen om ubåtheving går videre

Nullvisjon - en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet?

I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd – Nullvisjonen.

I innledningen til Samferdselsdepartementets strategiplan "Trafikksikkerhet på veg 2002–2011" står det klart at "Regjeringen anser omfanget av drepte og skadde på de norske vegene som et alvorlig samfunnsproblem". Det står videre at "visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere".

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt andre organisasjoner.

Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå.

Således er Nullvisjonen både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Legg dere på minne den siste setningen og ta en titt på denne videosnutten.

Kilde: Statens vegvesen