lørdag 7. mars 2009

Trygg Trafikk kaster terning

Venstre og statsminister Jens Stoltenbergs Arbeiderparti får
kun 3 på terningkastet fra Trygg Trafikk.


Det var under foredraget «I hvor stor grad bidrar de ulike partienes politikk til sikrere veitrafikk?» at distriktsleder Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk ga alle partiene terningkast for sin satsning på sikkerhet i veitrafikken.

Dette fikk partiene:
Frp: 2
V: 3
AP: 3
SP: 4
SV: 4
H: 5
Krf: 6

Johansen sier til ABC Nyheter etter foredraget at han ble overrasket over at Frp kom så dårlig ut, men at det var en del ting i partiprogrammet som trakk kraftig ned.

- Det gjelder blant annet synet på en del faglige spørsmål, som jeg ikke deler. Det gjelder for eksempel fartsgrensevalg og slike ting. De ønsker for eksempel sterkt å satse på firefelts motorvei. Trafikksikkerhetsmessig hadde det vært veldig bra, men vi vet jo at det er lite realisme i det, og at man ville fått mer sikkerhet for pengene ved å bygge en såkalt 2+1-vei over lengre strekninger.

- Det er en rekke tiltak hvor både sikkerhet og miljø kan bli ivaretatt. Hvis du for eksempel ønsker en begrensning i biltrafikken, som jo vil gi en reduksjon i trafikkulykker, vil det ta veldig lang tid. Det å flytte folk over fra vei til bane er også gode tiltak, men det er veldig langsiktige tiltak. Mens vi venter på det, dør og skades folk på veien.

Ifølge Johansen reagerer de også negativt på at Frp hevder at det ikke er noen direkte sammenheng mellom økte fartsgrenser og ulykker. Frp har også sagt at de vil ha fartsgrenser på mellom 80 og 100 kilometer i timen på riksveier, noe Trygg trafikk mener vil føre til flere ulykker.

Man kan jo stille spørsmål ved kompetansen til Trygg Trafikks Johansen når det gjelder disse terningene. Iflg. Sandberg i Frp (leder i transport- og kommunikasjonskomiteen) har Johansen med referanse til programposter som ikke eksisterer i deres program.

Krf har fått hele 6 på terningkastet - og da stiller jeg spørsmål ved de 2 periodene under Bondevik, hva ble gjort da når det gjelder feks utbygging av fysiske midtdelere for å komme drapene i frontkollisjoner til livs.

Krf-politikeren Jan Sahl smiler fornøyd over å få 6 på terningkastet:
- Det var veldig gledelig å oppleve at det vi har jobbet med i løpet av denne perioden, som er å få opp et program som har et hovedfokus på trafikksikkerhet, det har Trygg trafikk oppdaget, og det synes jeg er utrolig bra.

- Når vi har fått en ulykkesstatistikk som på nytt er stigende, har vi et ansvar som politikere å snu den trenden. Det er årsaken til at vi har satt trafikksikkerhet på topp i forhold til hvordan vi vil bruke de midlene som vi skal forvalte i ti år fremover, når Nasjonal transportplan blir lagt frem.
På spørsmål om dette er fortjent, svarer Sahl:
- Jeg vil ikke sette meg på noen høy hest her, men vi har alle et stort ansvar for at vi har fått en økning innenfor trafikksikkerhet. Men når Trygg trafikk sier vi har de beste formuleringene, så tar jeg det til meg med glede.

Jeg venter med spenning på forslaget fra regjeringenes Nasjonal transportplan og Krf og Jan Sahls oppfølgning i forbindelse med Stortingets behandling av denne planen. Jeg forventer mye etter 6 på terningkastet.

Les også:
Nasjonal veikonferanse endte i budrunde fra stortingspolitikerne ang. Nasjonal Transportplan 2010-2019
Stortinget dømt til 10 millioner i bot etter frontkollisjon E6
2 skadet i frontkollisjon på E18 mellom Porsgrunn og Larvik
Krf har funnet plass til 30 mill ekstra i forhold til regjerningen

fredag 6. mars 2009

Norsk prikkbelastning bør vurderes opp mot det danske!

Geirr Tangstad-Holdal i møte med samferdselsminsiter Liv Signe Navarsete
i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008





Prikkbelastning - for økt sikkerhet på veiene?
Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene. Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.

Hva kan du få prikker for?
• Brudd på fartsgrensene:
• Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere og du kjører mer enn 10 km/t for fort
• Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere og du kjører mer enn 15 km/t for fort
• Kjøring mot rødt lys
• Ulovlig forbikjøring
• Brudd på vikeplikten

Hver gang du blir tatt for en slik overtredelse, får du som hovedregel registrert to prikker. For de minste fartsovertredelsene får du én prikk. Hvis du blir tatt for flere overtredelser samtidig, får du så mange prikker som overtredelsene gir til sammen.Hvordan får du prikker?Politiet stopper deg for en overtredelse som gir grunnlag for prikker, eller du blir registrert i automatisk trafikkontroll (fotoboks). Du godtar (vedtar) et forenklet eller et vanlig forelegg, eller du lar saken gå videre til domstolen (tingretten). Prikkbelastningen kommer altså som en følge av et endelig avgjort forhold, det vil si en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg. Du kan ikke klage på registreringen av prikker.
Åtte prikker = tap av retten til å føre motorvogn

Prikkbelastningen registreres i et sentralt register i Statens vegvesen.Hvis du får åtte prikker eller mer i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder. Når du får tilbake retten til å føre motorvogn, vil du få slettet de prikkene som ble tatt i betraktning ved tapet av førerettenPrikkbelastning av førerett ble innført fra 1. januar 2004.

Så med andre ord - hvis du skulle få åtte prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førekortet ditt i 6 månder, og får så dette tilbake igjen i posten. Klar til å kjøre videre med den samme adferden som før.

I Danmark derimot må du avlegge en ny føreprøve for å få tilbake kortet - du må med andre ord lærer deg regler for kjøreadferd, bevise at du innehar kunnskaper som gjør deg til en trygg fører ute i veimiljøet. Og selvsagt koster dette, både i tid og penger for føreren.

Fra Danmarks klippekort-ordning:
Hvad er en betinget frakendelse?Du beholder kørekortet, hvis du består en kontrollerende køreprøve (dvs. en almindelig teoriprøve og en praktisk køreprøve). Derefter har du 3 års prøvetid.

Når man så leser om økningen i antall råkjørere, som i forrige artikkel på sørlandet, der man nesten har hatt en dobling i forhold til i fjor, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker.

Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.Når man ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

Brosjyre om prikkbelastning

Vg

onsdag 4. mars 2009

Sikkerheten på sjøen: Sjødirektoratet innkaller skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner

Mine tanker går idag først og fremst til famile og venner av Kristian Knudsen!

Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Ordføreren forteller at fiskerkollegene er preget av det som har skjedd.- Alle fiskerne har et nært forhold til hverandre og daglig kontakt, forteller Danielsen etter møtet.Han sier at fiskerne, mange av dem med enkeltmannsbåter som sjarken til den savnede fiskeren, har et eget nettverk som passer på hverandre når man er ute på havet.
- Vi snakker om en god venn og arbeidskamerat som plutselig er borte, og man vet ikke hvor han er, sier ordføreren om hvordan kollegene usikkerheten om den savnede fiskerens skjebne.

De siste tre årene har det skjedd 54 kollisjoner mellom båter.

Nå innkaller Sjøfartsdirektoratet skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner.
- Eg må berre takke Vårherre for at eg ligg her, sa Bård Vikanes frå Ulstein til NRK i 2005.
75-åringen hadde fått båten sin kløyvd i to av ein slepebåt ved Runde, men slapp unna med nokre skrubbsår.

- Eg slapp det eg hadde i hendene og sprang fram. Då small det, fortalde Vikanes frå sjukesenga.

Hvert år skjer det ca tjue kollisjoner mellom båter her i landet, og de siste tre årene har det vært 54 kollisjoner.

Ny kollisjon sist mandag.
Store mannskaper var mandag kveld å letet etter en 30-fots fiskebåt som ble meldt savnet utenfor Andøya mandag ettermiddag.

Fiskebåten var ventet inn til land klokken 11, men dukket ikke opp. Klokken fire ble Hovedredningssentralen i Nord-Norge koblet inn, og satte i gang søk etter båten.
Det skal være en mann om bord på båten.
- En mann er savnet nordvest for Stø i Vestrålen. Båten hans ble sist observert klokken 12 i dag, sier pressevakt Geir Mortensen i HRS Nord-Norge til Aftenposten klokken 19.00 mandag kveld.
Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Politiet fikk i natt melding om at Kystverkets slepebåt MS "Beta" fant den savnede fiskebåten "Marina" på ca 80 meter dyp i havet vest for Andøya.
– Vi har sett styrbord side på båten med undervannskameraet. Det er rett båt og rett navn, sier operasjonsleder Lisbeth Hansen ved Midtre Hålogaland politidistrikt til Aftenposten.no.

Kapteinen på det 85 meter lange og 2.600 tonn tunge fartøyet stiller seg uforstående til at skipet kan ha vært involvert i en kollisjon. Rederiet NSC Arkhangelsk benekter at deres lastefartøy Mekhanik Tyulenev kan ha kollidert med den savnede fiskebåten utenfor Andøya, melder NTB.
Det russiske fartøyet var på vei sørover mot Nederland. Lasteskipet veier 2600 tonn og er 85 meter langt, og frakter trelast. Besetningen skal være på 15 til 16 personer.

VG 1 2 3 4 5
Dagbladet 1
2 3
TV2
2

mandag 2. mars 2009

Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles


- Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles, sier Vilrid Femoen og Øyvind Solberg Thorsen fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er på tide at vi tar veiloven og ikke minst trafikksikkerheten på alvor.

Den ferskeste oppdateringen viser at 56 prosent av i alt 8580 stamveikilometer i Norge får stempelet «ikke brukbar standard» av Statens vegvesen. Bare 5 prosent, 430 kilometer, får «fullgod standard».

–Det er på tide at folket nå blir hørt. Gode veier er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er viktig både for Distrikts-Norge og byene, det gavner næringslivet og det virker positivt på sysselsetting, helse og miljø, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV til Aftenposten.


Jeg viser blant annet til mitt blogginnlegg igår i forbindelse med frontkollisjonen på E6 ved Vinstra igår, hvor bare kostnadene i forbindelse med denne type ulykker, i perioden 2000 til oktober 2007 er beregnet å ha kostet over 63 milliarder kroner. Løsningen på denne utfordringen er enkel - fysisk midtdelere. Dette må selvsagt gjøres i forbindelse med utvidelser av våre stam- og riksveier der dette er nødvendig for å sikre fremkommenlig og bra flyt, for å sikre mindre utslipp.

Nå er det like før vi kommer til et nytt stortingsvalg, og vi vil i ukene fremover helt sikkert få høre lingnende utspill som kommer fra vår samferdselsminister idag. Hun slakter i dagens aftenpost veisatsingen de siste 30 årene. - Vi har sakket akterut, og samferdselsdebatten har nesten vært fraværende, sier hun.

Dette er noe som mange har hevdet i mange år nå, fra Boge til andre samfunnsvitere. Vi trenger ikke å gå lengre enn å heve blikket over til vårt nærmeste naboland, Sverige for å konstatere dette triste fakta. Trist fordi det rammer 1000 uskyldige liv unødvendig, enten i form av drap i trafikken eller alle lemlestede liv. I tillegg til de samfunnsøkonomiske "tilleggsutgiftene" bedrifter og selskap har i form av lengre transportveier og økte kostnader.

Nå er det på tide at Stortinget setter seg ned og kommer fram til et forlik når det gjelder vår infrastruktur. Vi må evne å løsrive våre utfordringer fra de årlige statsbudsjettene. Løsrive Statens vegvesen fra dagens politiske system, slik at de står friere til å både komme med innspill, evne å se utover dagens snevre rammer for nasjonal transportplan som dagens politikere har lagt. Skal vi evne å møte morgendagens utfordringer MÅ vi møte morgendagen i et mer moderne samfunn enn dagens infrastruktur gir oss muligheter til.

Se videosnutten fra TV2s Landsting der jeg tar opp spørsmålet ang frontkollisjoner med vår statsminister, Jens Stoltenberg.

VG
TV2

søndag 1. mars 2009

Når er det slutt på hva vi tåler?

Nok en frontkollisjon Europavei 6 ved Vinstra.
Denne gangen gikk det ikke noe menneskliv tapt.
Mine tanker går til familie og venner av de skadde.

Det er ikke mange månder siden en mann mistet en kone og 2 barn her,
i en frontkollisjon.

Sitter å ser på vår utenriksminister på kveldens Dagsrevy, som besøker Gaza,
og sitter med mine tanker om våre evner til å gjøre noe med våre utfordringer,
både innenriks og utenriks.

Spørsmålet mitt blir, hvorfor lar vi dette skje?

Fra 2000 fram til oktober 2007 kostet bare frontkollisjonene det norske samfunnet
Sum Totalkostnad frontkollisjoner = kr 61 340 800 000,00