Antallet mennesker som skades i trafikken viser en skremmende vekst.
Ifølge tall fra politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen er det i år registrert omtrent 10 prosent flere trafikkulykker med personskade, enn på samme tid i fjor.
Antallet trafikkdrepte ser ut til å bli som fjoråret, som har vist en økning i antall drepte fra 2005.
Bak statistikken og ulykkestallene
skjuler det seg mange tragedier både for ofre og pårørende. Alle som har vært innblandet i en trafikkulykke vet hvor traumatisk det er for både kropp og sjel. 12.000 mennesker har blitt trafikkskadd i år. Kostnadene er enorme både for samfunnet og ikke minst det enkelte menneske som blir berørt.
Vi har oppnådd mye bedre trafikksikkerhet på mange områder i Norge . Vi har fått mer trafikksikre biler som tar høyde for menneskelige feiler. I 1970 ble 560 mennesker drept i trafikken her til lands. I år regner vi med at 245 mennesker blir drept. Over en halvering. Men desverre ser vi at den positive utviklingen har snudd de 2 siste årene med flere drepte og skadde liv som resultatet. til tross for at både trafikk og fart har økt i samme tidsrom.
I Nasjonal Transportplan gjelder fortsatt «Nullvisjonen». Det ambisiøse målet om at antallet trafikkdrepte eller livsvarige skadde skal bli null. Hvor realistisk en slik målsetting er, kan selvfølgelig diskuteres. Visjonen er likevel viktig og riktig. Den forteller oss alle at trafikkulykker har enorme kostnader, for samfunn og enkeltindivid. Et av resultatene fra «Nullvisjonen» er at også biltrafikken har fått sin egen havarikommisjon. Men det ser foreløpig ut til at de anbefalingene som har kommet fra havarikommisjonen forblir en enbefaling i nok et dokument som støver ned i et arkiv et sted. Havarikommisjonen for veitransport ser ut til å ikke ha samme gjennomslagskraft som feks i lufttrafikken. Dette er svært urovekkende.
Mange faktorer er selvsagt med på å skape trafikkulykker. Når det gjelder sjåførens ansvar kan det være faktorer som: Høy fart, kjøring i rus,ikke tilpasse farten til vanskelige kjøreforhold, manglende bruk av bilbelter er typiske årsaker når det går galt.
Ifølge meldinger fra Trygg Trafikk og Statens vegvesen i sakens anledning mener de at det felles for alle faktorer som kan skape ulykker, er at den enkelte sjåfør kan påvirke og motvirke det som skaper ulykker. Samtidig bør det ikke være noe tvil om at et sikrerer veimiljø på våre veier, som tar høyde for de største antall gjentagende ulykker, kunne mange drepte og lemlestede liv vært spart. Her ligger ansvaret hos våre myndigheter, både de politiske og utøvende myndigheter i samferdselsektoren.
Studier viser at de aller fleste vurderer seg selv som kompetente og gode sjåfører. Dessverre har denne optimismen en bakside når vi sitter bak rattet. Vi kjører fortere, er mindre forsiktige og skaper oftere ulykker. I en nasjon hvor selvsikkerheten for øyeblikket er på bristepunktet og samtidig som vi har en av de dårligste veistandardene i vestlig verden, er det kanskje ikke så rart at det smeller oftere?
Kilde: Trygg Trafikk
Antallet trafikkdrepte ser ut til å bli som fjoråret, som har vist en økning i antall drepte fra 2005.
Bak statistikken og ulykkestallene
skjuler det seg mange tragedier både for ofre og pårørende. Alle som har vært innblandet i en trafikkulykke vet hvor traumatisk det er for både kropp og sjel. 12.000 mennesker har blitt trafikkskadd i år. Kostnadene er enorme både for samfunnet og ikke minst det enkelte menneske som blir berørt.
Vi har oppnådd mye bedre trafikksikkerhet på mange områder i Norge . Vi har fått mer trafikksikre biler som tar høyde for menneskelige feiler. I 1970 ble 560 mennesker drept i trafikken her til lands. I år regner vi med at 245 mennesker blir drept. Over en halvering. Men desverre ser vi at den positive utviklingen har snudd de 2 siste årene med flere drepte og skadde liv som resultatet. til tross for at både trafikk og fart har økt i samme tidsrom.
I Nasjonal Transportplan gjelder fortsatt «Nullvisjonen». Det ambisiøse målet om at antallet trafikkdrepte eller livsvarige skadde skal bli null. Hvor realistisk en slik målsetting er, kan selvfølgelig diskuteres. Visjonen er likevel viktig og riktig. Den forteller oss alle at trafikkulykker har enorme kostnader, for samfunn og enkeltindivid. Et av resultatene fra «Nullvisjonen» er at også biltrafikken har fått sin egen havarikommisjon. Men det ser foreløpig ut til at de anbefalingene som har kommet fra havarikommisjonen forblir en enbefaling i nok et dokument som støver ned i et arkiv et sted. Havarikommisjonen for veitransport ser ut til å ikke ha samme gjennomslagskraft som feks i lufttrafikken. Dette er svært urovekkende.
Mange faktorer er selvsagt med på å skape trafikkulykker. Når det gjelder sjåførens ansvar kan det være faktorer som: Høy fart, kjøring i rus,ikke tilpasse farten til vanskelige kjøreforhold, manglende bruk av bilbelter er typiske årsaker når det går galt.
Ifølge meldinger fra Trygg Trafikk og Statens vegvesen i sakens anledning mener de at det felles for alle faktorer som kan skape ulykker, er at den enkelte sjåfør kan påvirke og motvirke det som skaper ulykker. Samtidig bør det ikke være noe tvil om at et sikrerer veimiljø på våre veier, som tar høyde for de største antall gjentagende ulykker, kunne mange drepte og lemlestede liv vært spart. Her ligger ansvaret hos våre myndigheter, både de politiske og utøvende myndigheter i samferdselsektoren.
Studier viser at de aller fleste vurderer seg selv som kompetente og gode sjåfører. Dessverre har denne optimismen en bakside når vi sitter bak rattet. Vi kjører fortere, er mindre forsiktige og skaper oftere ulykker. I en nasjon hvor selvsikkerheten for øyeblikket er på bristepunktet og samtidig som vi har en av de dårligste veistandardene i vestlig verden, er det kanskje ikke så rart at det smeller oftere?
Kilde: Trygg Trafikk
