fredag 13. mars 2009

Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 har en ramme på 321,9 milliarder kroner. Pengene skal tas over statsbudsjettet og brukes til utbygging, drift og vedlikehold av vei- og jernbanenett samt tiltak for bedring av havner og farleder for skipsfarten.

• Veiene vil i gjennomsnitt hvert år få 21,2 milliarder kroner, Jernbaneverket 9,2 milliarder og Kystverket 1 milliard. Rundt 60 milliarder kroner i bompenger vil komme i tillegg til de statlige rammene.

• Om lag 40 større veiprosjekt skal igangsettes de nærmeste fire årene. Blant storsatsingene er dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden samt opprustning av E6 fra nord til sør, E16 fra øst til vest og kyststamveien fra Stavanger til Trondheim. 10 milliarder kroner er satt av til rassikring i perioden.

• Ifølge regjeringen blir det 23 mil med ny firefeltsvei, 35 mil bredere riksvei og 50 mil med nye gang- og sykkelveier. Reisetiden skal reduseres med om lag en halv time på strekningene Oslo-Ålesund, Bergen-Ålesund, Bodø-Tromsø og Oslo-Trondheim. Mellom Stavanger og Trondheim skal reisetiden kuttes med én time, mens E16 mellom Bergen og Oslo skal sikres som vinteråpen stamvei.

Og som nevnt tidligere idag – 2/3 felts veier skal sikres med midtfelt eller fysisk midtdeler på 75 mil i perioden fram til 2019. Fordelingen på fysiske midtdelere og midtfelt er ikke kjent, og samferdselsministeren kunne heller ikke svare på dette da jeg spurte henne under dagens pressekonferanse der transportplanen ble lagt fram.

Hva mener du er viktigst? Trafikksikkerhet, fremkommelighet og motorveier, eller?

Er vi villige til å stoppe trafikkdøden? spør Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør og professor i nevrokirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF

Er vi villige til å stoppe trafikkdøden? spør Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør og professor i nevrokirurgi,

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF


Da er jeg tilbake fra “årets” happening for de som er opptatt av infrastruktur og transport generelt, pressekonferansen der samferdselsminister Liv Signe Navarsete la fram forslag til ny nasjonal transportplan i perioden 2010-2019.

Liv Signe sier hun er opptatt av trafikksikkerhet. Og det er BRA. Derfor har regjeringen satt av kr 10 milliarder i forslag til transportplan i nevnte 10 årsperiode. En kraftig økning fra tidligere transportplan.

Når det kommer til vår største ulykkesfaktor og den som dreper flest på veien, frontkollisjoner/møteulykker skuffer regjeringen STORT.

Jeg hadde forventet etter all de forventninger og store ordene vår samferdsesminister har brukt tidligere, at vi skulle få et krafttak for trafikksikkerheten.

I planperioden heter det at det skal bygges 230 kilometer firefeltsveg og 750 kilometer midtrekkverk OG bredt midtfelt. Med andre ord 23 km med firefeltsvei(med fysiske midtdeler) og 75 km med midtrekkverk og bredt midtfelt per år i kommede 10 årsperiode. På spørsmål fra meg, svarte samferdselsminister Liv Signe Navarsete at hun ikke hadde oversikt over hvor mange kilometer av de 75 i året på 2/3 felts vei som gjelder midtrekkverk og hvor mange til bredt midtfelt uten fysisk midtdeler.

Hun svarte heller ikke på hvordan disse forholdsvis små forbedringer passet inn i regjeringens egen nullvisjon på vei.

Når vi vet at Sverige vil ha sikret 85% av sine 2 og 3 felts veier med en trafikk på 4000 ÅDT (kjøretøy i døgnet) med fysisk midtdeler innen 2015, er dette så tafatt fra regjeringen at deres nullvisjon ikke kan tas alvorlig.

JEG ER SVÆRT SKUFFET OVER REGJERINGEN!!

Jeg kommer tilbake med flere kommentarer til flere av punktene i planen så fort jeg har fått skumlest resten av St.meld.nr. 16 – NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010-2019

VG Dagbladet TV2 2 3 4

Idag blir NTP lagt fram – og jeg har STORE forventninger

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Idag holder regjeringen ved samferdeslesminister Liv Signe Navarsete pressekonferanse i forbindelse med framlegging av stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2010-2019:

  • Klokka 12, fredag 13. mars
  • Plenumssalen, R4 (Regjeringskvartalet)
  • Einar Gerhardsens plass 1, Oslo

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet, orienterer og svarer på spørsmål.

Mer om Nasjonal transportplan

Her finner du foreningen Nei til Frontkollisjoners innspill til planforslaget til NTP, hvor jeg har sittet i referansengruppen sammen med H.r.adv. Gunnar Grette fra foreningen.

Jeg har STORE forventninger til dagens regjering og samferdsesminister Liv Signe Navarsete, og et håp om at de evner å gå fra prat til praksis når det gjelder deres egen nullvisjon på veien. Økt fokus på trafikksikkerhet må få et større fokus enn i inneværende periode. Vi må evne å sette inn ressurser på de stedene der drapene og lemlestelsene på vei foregår. Frontkollisjoner dreper over 100 personer hvert år på vei og lemlester flere 100 for resten av deres liv.

I september er det stortingsvalg – og de fleste av oss kjenner det politiske systemet. Mange ønsker gjenvalg, og regjeringsmakt.

VG

Dagbladet

torsdag 12. mars 2009

Fredag den 13. mars – Regjeringens forslag til NTP 2010-2019

Fra venstre H.r.adv. Gunnar Grette, Geirr Tangstad-Holdal og Siv.ing. Trygve Præsttun.

Fra venstre H.r.adv. Gunnar Grette og Geirr Tangstad-Holdal
Grette og Tangstad-Holdal satt begge 2 i referansegruppen til NTP 2010-2019.

Hva vet du om Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019, eller tidligere planer som har vært lagt fram?
NTP skal være regjering og stortingets verktøy i planperioden for landets infrastruktur. Det være seg på veg, luften, hav og bane. Desverre har verktøyet en rekke svakheter, og som i ettertid blir brukt av den til enhvertids sittende regjeringen som et sannhetsvitne for deres politikk. Ved f.eks dagen forarbeid til NTP ble fagetatene bedt om å legge til grunn statsbudsjettet for 2007 og gange det med 10 for å komme fram til rammen for den nye NTP 2010-2019. Med andre ord, fagetatene har ingen frie rammer til å kunne sette seg ned å komme med de nødvendige ønskene eller krav som må ligge til grunn for en forsvarlig plan.
Dagens regjering har f.eks som sitt alibi i samferdsesdebattene sagt at de er den første regjeringen som oppfyller de økonomiske rammene i inneværende NTP.
For veitrafikken sier planen noe om hvor mye penger som skal brukes på sikkerhet. Målet er at antall trafikkdrepte skal ned med en tredel innen 2020.
Jeg har jobbet litt med nasjonal transportplan som medlem av referansegruppen til en av fagetatene, Statens vegvesen, som leverte sitt forslag til regjeringen høsten 2008.
Forslaget som jeg var med å levere, som medlem av transportplanens referansegruppe, om å skulle ha som mål å få opp fysiske midtdelere på 85% av våre 2/3 felts veier med en ÅDT fra 4000 og opp, innen planperioden, ble omformet av Statens vegvesen til å inneholde et forslag om fysiske midtdelere med trafikk over 8000 kjøretøy.
Jeg er meget spent på hva dagens regjering mener med sin nullvisjon. Mener vi virkelig at det er offensivt nok å skulle ha som mål at innen 2020 (først) skal klare å komme ned med (bare) en tredel? Jeg syns det er helt forkastelig å faktisk planlegge med å skulle ha drepte på våre veier.
Vi vet vi gjør feil, vi vet folk kommer til å bli lemlestet og drept når de beveger seg på veien, hvis vi ikke evner å sette fagre ord fra regjeringens nullvisjon over i praktisk politikk.
Derfor er jeg ekstra spent på regjeringens forslag, som presenteres kl 13 i morgen. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete gikk ut for bare noen få dager i Aftenposten, å karaktiserte vår infrastruktur som svært dårlig, og at vi trengte en kraftinnsats for å komme opp på samme nivå som våre naboland og de andre europeiske landene.

Utbygging av E18 mellom Dørdal til Langangen

Vidar Tellefsen i Aksjonsgruppa for sikrere E18 gjennom Telemark er glad for nyheten.
Bilen til Vidar Tellefsen og Aksjonsgruppa for sikrere E18 gjennom Telemark, er glad for nyheten. Geirr Tangstad-Holdal til høyre på bildet i forbindelse med en markering i Oslo 1.september 2008.

Regjeringen går for utbygging av E18 mellom Dørdal til Langangen. Det betyr firefeltsvei på store deler av strekningen. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Terje Lien Aasland, lakk torsdag ettermiddag opplysninger fra Nasjonal Transportplan.

Strekningen går fra Dørdal i Bamble til Langangen i Porsgrunn kommune.

Totalkostnadensrammen er på 2,6 milliarder kroner. 500 milloner kommer fra staten den første perioden, fra 2010 til 2013. I den andre perioden, også på fire år, vil det komme 400 millioner fra staten. Resten, 1,7 milliarder kroner, skal bompengefinansieres.

Jeg syns selvsagt dette er gledelige nyheter – fordi motorvegstandard betyr automatisk fysisk midtdeler mellom kjøreretningene. På denne strekningen har det foregått mange drap i frontkollisjoner. Noe som nå blir utelukket med 100% når veien står ferdig.

Det er valg til høsten – og det blir spennende å se hva regjeringen legger fram i NTP (Nasjonal Transportplan) for perioden 2010-2019.

Regjeringens nye byggesteiner i nord-området

Regjeringen legger akkurat NU fram deres byggesteiner i nord-området for de neste 10-15 år. Jeg sitter å ser på finansminsiter Kristin Halvorsen prate om Norge som et ledende senter for klima.

– I Soria Moria-erklæringen slo regjeringen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. I desember 2006 la vi fram vår nordområdestrategi hvor vi pekte ut 22 tiltakspunkter som allerede er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Nå er det tid for nye byggesteiner i nordområde-satsingen. Vi trekker opp linjene for en sterk satsing på næringsutvikling. For neste ti-års periode vil vi ha et vesentlig høyere investeringsnivå for å oppgradere transportnett og havner i nord, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Geirr Tangstad-Holdal i samtale med samferdsesminister Liv Signe Navarsete

Geirr Tangstad-Holdal i samtale med samferdsesminister Liv Signe Navarsete

– Det er riktig at utfordringene i nord er spesielt store, og nå går vi i gang med å ta igjen etterslepet. Vi tar et krafttak for vegene. Jeg vil også understreke den veldig positive distriktspolitiske effekten totalt sett, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringen vil arbeide videre med utviklingen av et mer helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder. Regjeringen tar også grep for å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø.

– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nordområdesatsingen, og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen har startet arbeidet med å forberede beslutningsgrunnlaget for å kunne anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy. Forutsatt at kvalitetssikringen er tilfredsstillende tar regjeringen sikte på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø i løpet av de nærmeste årene.

– For infrastruktur og sjøsikkerhet langs kysten, og for utvikling av framtidens marine næringer inneholder neste trinnet i nordområdestrategien helt sentrale byggesteiner. Dette er en god dag for befolkninga i nord og for Norge, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Regjeringen vil legge til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk. Regjeringen vil også etablere en nasjonal satsing på marin bioprospektering for å videreutvikle en av våre viktigste næringer og utnytte våre marine ressurser på en ny måte.

– Nordområdepolitikken dreier seg om å konsentrere innsatsen om tunge prosjekter på strategiske satsingsområder der Norge har naturlige fortrinn, historisk, geografisk og kompetansemessig, for å etablere fremtidsrettet virksomhet i nord, og samtidig styrke både landsdelen og Norges posisjon internasjonalt, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Jeg er positiv til all fokus for en bedre utnyttelse av ressurser for fremtiden, også i nord. Det er for tidlig å si noe mer om denne planen før jeg har fått tid til å sette meg inn i alle punktene til dette. Så jeg kommer tilbake med flere kommentarer, og da spesielt til Liv Signes plan for infrastrukturen i nord.

onsdag 11. mars 2009

Bør ungdom få billigere kollektivtransport?

Førstkommende mandag overleverer Elevorganisasjonen, Natur og Ungdom, Studentenes landsforbund og Norsk studentunion et krav om billigere månedskort til regjeringen.
De krever at et månedskort skal koste kr 200,-.

I følge Natur og ungdom er det viktig å gi de unge gode kollektivvaner tidlig.
- Vi ønsker rimeligere månedskort fordi vi mener det er et nødvendig miljøtiltak for at flere skal reise kollektivt, ungdom må få gode kollektivvaner, sier sentralstyremedlem i Natur og ungdom Eyvind Søraa til VG Nett.

Dette er etter som jeg kan forstå et krav som vil gjelde all ungdom i byer og tett befolkede strøk, og jeg støtter tiltaket helt og fullt. Samtidig som vi må evne å se hele landet under ett å tilrettelegge et godt tilbud for ungdom, uanhengig om man kan bruke kollektivtransport eller er avhengig av bil. Da er sikrere veier og bedre kjøreopplæring et absolutt krav.

I dag varierer prisen på månedskort fra fylke til fylke. De fire organisasjonene mener regjeringen må spytte mer penger inn i kollektivbudsjettet og innføre 200-kroners kort for alle elever og studenter.

Hvordan vil veistandard være i 2019 med NTP-planforslaget 2010-2019?

13,7 %
av stamveiene våre
vil i 2019
tilfredsstille veinormalkravene!!

Fra Håndbok nr 017 – Stamvegutforming som dere finner her.

“Vegnormalene utarbeides med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens §13. Forskriftene gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger. Normalene inneholder utfyllende bestemmelser som skal følges på riksveger, men som også bør brukes på andre veger dersom lokale myndigheter ikke har utarbeidet egne retningslinjer. Alle stamveger er riksveger.
Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming” er et hjelpemiddel til planlegging og prosjektering av veg samtidig som den er et styringsredskap for vegmyndighetene. Herværende normal erstatter det som står om stamveg i 1993-utgaven av Håndbok 017 ”Veg- og gateutforming”. Normalen er beregnet på hele det vegfaglige miljøet i Norge, men retter seg mest mot dem som har ansvar for planlegging, bygging og drift av stamvegnettet. Denne normalen kan derfor ikke fravikes av lokale myndigheter.”

Her kan du også lese: “Stamvegene er arbeidsplass for mange yrkessjåfører, som har krav på et godt arbeidsmiljø.”

Så kan vi jo spørre oss, hvem som sitter med ansvaret for at vi ligger så langt bak de fine normene og våre ønskede mål? Både det sittende stortinget/regjering og tidligere må ta sin del av ansvaret for at vi i Norge ligger så håpløst bak feks våre viktigste handelspartnere i Europa.

Da er det bare en ting å gjøre, skulle vi kanskje tro? Å ta et krafttak for å få veistandardene opp til veinormalen – slik at vi sikrer oss selv et trafikksikkert veimiljø og bedriftene lik konkurransesituasjon som våre viktigste handelspartnere har.

I EU foregår det et storstilt program for å ruste opp de viktigste transportårene, for å nettopp møte konkurransen fra både øst-europa og asia.

Jeg kan jo nevne at når det gjelder å bygge ut fysiske midtdelere på våre 2/3 felts veier – bygger Sverige mellom 200 og 350 km per år, mens vi i Norge vil klare å bygge rundt 150 km i planperioden for forslaget til Nasjonal Transportplan 2010-2019.
Kilde: Statens vegvesen/Opplysningsrådet for Veitrafikk


Stadig flere dør i frontkollisjoner på norske veier

I nyhetene oktober 2006!

“Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier. I løpet av årets ni første måneder så omkom det 70 personer i front mot front kollisjoner, og dette er langt flere enn samme periode i fjor.

Tall som P4 Nyhetene har fått fra Statens vegvesen viser at det var 873 møteulykker fra januar til utgangen av september. I den samme perioden i fjor var det 800 front mot front ulykker og færre dødsfall.”

Da skulle såkalte rumlefelt utprøves – samtidig som man allerede fra 2004 visste at fysiske midtdelere reduserte frontkollisjoner med 100%. 2 forskningsrapporter fra Sintef kom i april/mai 2004 som nettopp konkluderte klart med dette.

Hva har skjedd siden 2006? Jo, frontkollisjonene på veiene har økt, med et høyere antall drepte og flere lemlestede liv.

Dette er regjeringens nullvisjon i praksis?

tirsdag 10. mars 2009

Nullvisjon – en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet?

I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd – Nullvisjonen.

I innledningen til Samferdselsdepartementets strategiplan “Trafikksikkerhet på veg 2002–2011″ står det klart at “Regjeringen anser omfanget av drepte og skadde på de norske vegene som et alvorlig samfunnsproblem”. Det står videre at “visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere”.

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt andre organisasjoner.

Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå.

Således er Nullvisjonen både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Legg dere på minne den siste setningen og ta en titt på denne videosnutten.

Kilde: Statens vegvesen

mandag 9. mars 2009

2006: Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier.

I nyhetene oktober 2006!

"Stadig flere dør i alvorlige møteulykker på norske veier. I løpet av årets ni første måneder så omkom det 70 personer i front mot front kollisjoner, og dette er langt flere enn samme periode i fjor.

Tall som P4 Nyhetene har fått fra Statens vegvesen viser at det var 873 møteulykker fra januar til utgangen av september. I den samme perioden i fjor var det 800 front mot front ulykker og færre dødsfall."

Da skulle såkalte rumlefelt utprøves - samtidig som man allerede fra 2004 visste at fysiske midtdelere reduserte frontkollisjoner med 100%. 2 forskningsrapporter fra Sintef kom i april/mai 2004 som nettopp konkluderte klart med dette.

Hva har skjedd siden 2006? Jo, frontkollisjonene på veiene har økt, med et høyere antall drepte og flere lemlestede liv.

Dette er regjeringens nullvisjon i praksis?

Kystverket bruker 820 millioner på å heve ubåt

Sikkerhet og metode viktigst - ikke prisen!

Kystverket valgte en løsning til 820 millioner kroner fra det nederlandske firmaet Mammoet Salvage.

Samtidig hadde Smit Salvage, ifølge Dagens Næringsliv, et tilbud på under halvparten av det konkurrenten leverte.

Ubåtvraket inneholder store mengder kvikksølv, og Kystverket har derfor vært opptatt av at hevingen må skje på en måte som reduserer risikoen for utslipp.
Både Smit Salvage og Mammoet Salvage hadde håndteringsløsninger for kvikksølvet inkludert i sine tilbud.

– Det viktigste for oss var ikke prisen, men metoden hvis U-864 først skal heves. Mammoet har presentert den beste løsningen med tanke på å redusere faren for ytterligere kvikksølvspredning i forbindelse med løftet fra havbunnen, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly.

Noe å ta med seg for samferdselsdepartementet? Kanskje fiskeriministeren og samferdselsministeren burde tatt en prat med vår statsminister, og satt nullvisjonen på vei ut i livet? I forslag til NTP 2010-2019 fra fagetatene var økning i bevilgningene foreslått økt med litt over skarve 400 millioner hvert år på vei. Her er det noen som tydeligvis ikke har lest regjeringens nullvisjon og evner å sette ord over fra prat til praktisk handling.

SVs sentralstyre og stortingsgruppe gikk inn for å heve ubåtvraket utenfor Fedje.
- Vi må ta lokalbefolkningens frykt på alvor. Derfor anbefaler SV at ubåtvraket utenfor Fedje blir hevet, sier Hallgeir H. Langeland. Langeland sitter som medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Les også på Dagbladet.no: Betaler over 400 mill. mer enn nødvendig for ubåtheving
Vg:Kampen om ubåtheving går videre

Nullvisjon - en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet?

I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd – Nullvisjonen.

I innledningen til Samferdselsdepartementets strategiplan "Trafikksikkerhet på veg 2002–2011" står det klart at "Regjeringen anser omfanget av drepte og skadde på de norske vegene som et alvorlig samfunnsproblem". Det står videre at "visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere".

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt andre organisasjoner.

Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå.

Således er Nullvisjonen både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Legg dere på minne den siste setningen og ta en titt på denne videosnutten.

Kilde: Statens vegvesen

lørdag 7. mars 2009

Trygg Trafikk kaster terning

Venstre og statsminister Jens Stoltenbergs Arbeiderparti får
kun 3 på terningkastet fra Trygg Trafikk.


Det var under foredraget «I hvor stor grad bidrar de ulike partienes politikk til sikrere veitrafikk?» at distriktsleder Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk ga alle partiene terningkast for sin satsning på sikkerhet i veitrafikken.

Dette fikk partiene:
Frp: 2
V: 3
AP: 3
SP: 4
SV: 4
H: 5
Krf: 6

Johansen sier til ABC Nyheter etter foredraget at han ble overrasket over at Frp kom så dårlig ut, men at det var en del ting i partiprogrammet som trakk kraftig ned.

- Det gjelder blant annet synet på en del faglige spørsmål, som jeg ikke deler. Det gjelder for eksempel fartsgrensevalg og slike ting. De ønsker for eksempel sterkt å satse på firefelts motorvei. Trafikksikkerhetsmessig hadde det vært veldig bra, men vi vet jo at det er lite realisme i det, og at man ville fått mer sikkerhet for pengene ved å bygge en såkalt 2+1-vei over lengre strekninger.

- Det er en rekke tiltak hvor både sikkerhet og miljø kan bli ivaretatt. Hvis du for eksempel ønsker en begrensning i biltrafikken, som jo vil gi en reduksjon i trafikkulykker, vil det ta veldig lang tid. Det å flytte folk over fra vei til bane er også gode tiltak, men det er veldig langsiktige tiltak. Mens vi venter på det, dør og skades folk på veien.

Ifølge Johansen reagerer de også negativt på at Frp hevder at det ikke er noen direkte sammenheng mellom økte fartsgrenser og ulykker. Frp har også sagt at de vil ha fartsgrenser på mellom 80 og 100 kilometer i timen på riksveier, noe Trygg trafikk mener vil føre til flere ulykker.

Man kan jo stille spørsmål ved kompetansen til Trygg Trafikks Johansen når det gjelder disse terningene. Iflg. Sandberg i Frp (leder i transport- og kommunikasjonskomiteen) har Johansen med referanse til programposter som ikke eksisterer i deres program.

Krf har fått hele 6 på terningkastet - og da stiller jeg spørsmål ved de 2 periodene under Bondevik, hva ble gjort da når det gjelder feks utbygging av fysiske midtdelere for å komme drapene i frontkollisjoner til livs.

Krf-politikeren Jan Sahl smiler fornøyd over å få 6 på terningkastet:
- Det var veldig gledelig å oppleve at det vi har jobbet med i løpet av denne perioden, som er å få opp et program som har et hovedfokus på trafikksikkerhet, det har Trygg trafikk oppdaget, og det synes jeg er utrolig bra.

- Når vi har fått en ulykkesstatistikk som på nytt er stigende, har vi et ansvar som politikere å snu den trenden. Det er årsaken til at vi har satt trafikksikkerhet på topp i forhold til hvordan vi vil bruke de midlene som vi skal forvalte i ti år fremover, når Nasjonal transportplan blir lagt frem.
På spørsmål om dette er fortjent, svarer Sahl:
- Jeg vil ikke sette meg på noen høy hest her, men vi har alle et stort ansvar for at vi har fått en økning innenfor trafikksikkerhet. Men når Trygg trafikk sier vi har de beste formuleringene, så tar jeg det til meg med glede.

Jeg venter med spenning på forslaget fra regjeringenes Nasjonal transportplan og Krf og Jan Sahls oppfølgning i forbindelse med Stortingets behandling av denne planen. Jeg forventer mye etter 6 på terningkastet.

Les også:
Nasjonal veikonferanse endte i budrunde fra stortingspolitikerne ang. Nasjonal Transportplan 2010-2019
Stortinget dømt til 10 millioner i bot etter frontkollisjon E6
2 skadet i frontkollisjon på E18 mellom Porsgrunn og Larvik
Krf har funnet plass til 30 mill ekstra i forhold til regjerningen

fredag 6. mars 2009

Norsk prikkbelastning bør vurderes opp mot det danske!

Geirr Tangstad-Holdal i møte med samferdselsminsiter Liv Signe Navarsete
i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008





Prikkbelastning - for økt sikkerhet på veiene?
Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene. Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.

Hva kan du få prikker for?
• Brudd på fartsgrensene:
• Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere og du kjører mer enn 10 km/t for fort
• Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere og du kjører mer enn 15 km/t for fort
• Kjøring mot rødt lys
• Ulovlig forbikjøring
• Brudd på vikeplikten

Hver gang du blir tatt for en slik overtredelse, får du som hovedregel registrert to prikker. For de minste fartsovertredelsene får du én prikk. Hvis du blir tatt for flere overtredelser samtidig, får du så mange prikker som overtredelsene gir til sammen.Hvordan får du prikker?Politiet stopper deg for en overtredelse som gir grunnlag for prikker, eller du blir registrert i automatisk trafikkontroll (fotoboks). Du godtar (vedtar) et forenklet eller et vanlig forelegg, eller du lar saken gå videre til domstolen (tingretten). Prikkbelastningen kommer altså som en følge av et endelig avgjort forhold, det vil si en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg. Du kan ikke klage på registreringen av prikker.
Åtte prikker = tap av retten til å føre motorvogn

Prikkbelastningen registreres i et sentralt register i Statens vegvesen.Hvis du får åtte prikker eller mer i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder. Når du får tilbake retten til å føre motorvogn, vil du få slettet de prikkene som ble tatt i betraktning ved tapet av førerettenPrikkbelastning av førerett ble innført fra 1. januar 2004.

Så med andre ord - hvis du skulle få åtte prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førekortet ditt i 6 månder, og får så dette tilbake igjen i posten. Klar til å kjøre videre med den samme adferden som før.

I Danmark derimot må du avlegge en ny føreprøve for å få tilbake kortet - du må med andre ord lærer deg regler for kjøreadferd, bevise at du innehar kunnskaper som gjør deg til en trygg fører ute i veimiljøet. Og selvsagt koster dette, både i tid og penger for føreren.

Fra Danmarks klippekort-ordning:
Hvad er en betinget frakendelse?Du beholder kørekortet, hvis du består en kontrollerende køreprøve (dvs. en almindelig teoriprøve og en praktisk køreprøve). Derefter har du 3 års prøvetid.

Når man så leser om økningen i antall råkjørere, som i forrige artikkel på sørlandet, der man nesten har hatt en dobling i forhold til i fjor, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker.

Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.Når man ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

Brosjyre om prikkbelastning

Vg

onsdag 4. mars 2009

Sikkerheten på sjøen: Sjødirektoratet innkaller skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner

Mine tanker går idag først og fremst til famile og venner av Kristian Knudsen!

Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Ordføreren forteller at fiskerkollegene er preget av det som har skjedd.- Alle fiskerne har et nært forhold til hverandre og daglig kontakt, forteller Danielsen etter møtet.Han sier at fiskerne, mange av dem med enkeltmannsbåter som sjarken til den savnede fiskeren, har et eget nettverk som passer på hverandre når man er ute på havet.
- Vi snakker om en god venn og arbeidskamerat som plutselig er borte, og man vet ikke hvor han er, sier ordføreren om hvordan kollegene usikkerheten om den savnede fiskerens skjebne.

De siste tre årene har det skjedd 54 kollisjoner mellom båter.

Nå innkaller Sjøfartsdirektoratet skipsnæringen til møte for å unngå flere kollisjoner.
- Eg må berre takke Vårherre for at eg ligg her, sa Bård Vikanes frå Ulstein til NRK i 2005.
75-åringen hadde fått båten sin kløyvd i to av ein slepebåt ved Runde, men slapp unna med nokre skrubbsår.

- Eg slapp det eg hadde i hendene og sprang fram. Då small det, fortalde Vikanes frå sjukesenga.

Hvert år skjer det ca tjue kollisjoner mellom båter her i landet, og de siste tre årene har det vært 54 kollisjoner.

Ny kollisjon sist mandag.
Store mannskaper var mandag kveld å letet etter en 30-fots fiskebåt som ble meldt savnet utenfor Andøya mandag ettermiddag.

Fiskebåten var ventet inn til land klokken 11, men dukket ikke opp. Klokken fire ble Hovedredningssentralen i Nord-Norge koblet inn, og satte i gang søk etter båten.
Det skal være en mann om bord på båten.
- En mann er savnet nordvest for Stø i Vestrålen. Båten hans ble sist observert klokken 12 i dag, sier pressevakt Geir Mortensen i HRS Nord-Norge til Aftenposten klokken 19.00 mandag kveld.
Ved 19-tiden tirsdag kveld var ordfører John Danielsen (Ap) sammen med rådmann og andre i lokalbefolkningen samlet på det lille fiskeværet Stø der den savnede fiskeren Kristian Knudsen har pleid å levere fisk.

Politiet fikk i natt melding om at Kystverkets slepebåt MS "Beta" fant den savnede fiskebåten "Marina" på ca 80 meter dyp i havet vest for Andøya.
– Vi har sett styrbord side på båten med undervannskameraet. Det er rett båt og rett navn, sier operasjonsleder Lisbeth Hansen ved Midtre Hålogaland politidistrikt til Aftenposten.no.

Kapteinen på det 85 meter lange og 2.600 tonn tunge fartøyet stiller seg uforstående til at skipet kan ha vært involvert i en kollisjon. Rederiet NSC Arkhangelsk benekter at deres lastefartøy Mekhanik Tyulenev kan ha kollidert med den savnede fiskebåten utenfor Andøya, melder NTB.
Det russiske fartøyet var på vei sørover mot Nederland. Lasteskipet veier 2600 tonn og er 85 meter langt, og frakter trelast. Besetningen skal være på 15 til 16 personer.

VG 1 2 3 4 5
Dagbladet 1
2 3
TV2
2

mandag 2. mars 2009

Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles


- Det er på tide at intensjonene i Veiloven oppfylles, sier Vilrid Femoen og Øyvind Solberg Thorsen fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er på tide at vi tar veiloven og ikke minst trafikksikkerheten på alvor.

Den ferskeste oppdateringen viser at 56 prosent av i alt 8580 stamveikilometer i Norge får stempelet «ikke brukbar standard» av Statens vegvesen. Bare 5 prosent, 430 kilometer, får «fullgod standard».

–Det er på tide at folket nå blir hørt. Gode veier er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er viktig både for Distrikts-Norge og byene, det gavner næringslivet og det virker positivt på sysselsetting, helse og miljø, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV til Aftenposten.


Jeg viser blant annet til mitt blogginnlegg igår i forbindelse med frontkollisjonen på E6 ved Vinstra igår, hvor bare kostnadene i forbindelse med denne type ulykker, i perioden 2000 til oktober 2007 er beregnet å ha kostet over 63 milliarder kroner. Løsningen på denne utfordringen er enkel - fysisk midtdelere. Dette må selvsagt gjøres i forbindelse med utvidelser av våre stam- og riksveier der dette er nødvendig for å sikre fremkommenlig og bra flyt, for å sikre mindre utslipp.

Nå er det like før vi kommer til et nytt stortingsvalg, og vi vil i ukene fremover helt sikkert få høre lingnende utspill som kommer fra vår samferdselsminister idag. Hun slakter i dagens aftenpost veisatsingen de siste 30 årene. - Vi har sakket akterut, og samferdselsdebatten har nesten vært fraværende, sier hun.

Dette er noe som mange har hevdet i mange år nå, fra Boge til andre samfunnsvitere. Vi trenger ikke å gå lengre enn å heve blikket over til vårt nærmeste naboland, Sverige for å konstatere dette triste fakta. Trist fordi det rammer 1000 uskyldige liv unødvendig, enten i form av drap i trafikken eller alle lemlestede liv. I tillegg til de samfunnsøkonomiske "tilleggsutgiftene" bedrifter og selskap har i form av lengre transportveier og økte kostnader.

Nå er det på tide at Stortinget setter seg ned og kommer fram til et forlik når det gjelder vår infrastruktur. Vi må evne å løsrive våre utfordringer fra de årlige statsbudsjettene. Løsrive Statens vegvesen fra dagens politiske system, slik at de står friere til å både komme med innspill, evne å se utover dagens snevre rammer for nasjonal transportplan som dagens politikere har lagt. Skal vi evne å møte morgendagens utfordringer MÅ vi møte morgendagen i et mer moderne samfunn enn dagens infrastruktur gir oss muligheter til.

Se videosnutten fra TV2s Landsting der jeg tar opp spørsmålet ang frontkollisjoner med vår statsminister, Jens Stoltenberg.

VG
TV2

søndag 1. mars 2009

Når er det slutt på hva vi tåler?

Nok en frontkollisjon Europavei 6 ved Vinstra.
Denne gangen gikk det ikke noe menneskliv tapt.
Mine tanker går til familie og venner av de skadde.

Det er ikke mange månder siden en mann mistet en kone og 2 barn her,
i en frontkollisjon.

Sitter å ser på vår utenriksminister på kveldens Dagsrevy, som besøker Gaza,
og sitter med mine tanker om våre evner til å gjøre noe med våre utfordringer,
både innenriks og utenriks.

Spørsmålet mitt blir, hvorfor lar vi dette skje?

Fra 2000 fram til oktober 2007 kostet bare frontkollisjonene det norske samfunnet
Sum Totalkostnad frontkollisjoner = kr 61 340 800 000,00

fredag 27. februar 2009

Svensk Vägverket: Midrekkverk er i særklasses det mest effektive

Mine tanker går idag til familie og venner av de 4 hardt skadde i frontkollisjonen på rv 52.

Midtrekkverk er i særklasse det mest effektive middelet for å redusere antall alvorlige trafikkulykker, sier Björn Tillström, prosjektleder i det svenske Vägverket.
I et nyhetbrev fra det svenske Vägverket melder de om at " Mitträcken gör smala vägar säkrare" - "Midtrekkverk gjør smale veger sikrere".

Svenske må sies å ha lykkes i stor grad med å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken ved blant annet å ha bygget 4000 km midtrekkverk og skal sikre 85 % av vegene med midtrekkverk.

Jeg forventer at Nasjonal Transportplan som blir lagt fram av regjeringen inneholder samme krav til sikring av våre veier. Hvis ikke er regjeringens nullvisjon på veien en vits!

Med trolske lyseffekter skal bilistene holdes våkne mens de kjører på nye E6, fra Gardemoen og nordover. Dette er en vei med motorvei standard, dvs med fysisk midtdeler som hindrer frontkollisjoner med 100%.

Les mer på sidene til Nei til Frontkollisjoner
Nyhetsbrevet fra Svensk Vägverket (pdf)
Se fra Landstinget, der jeg stiller vår Statsminister spørsmål

onsdag 18. februar 2009

Statlig veitilsyn kan spare menneskeliv i trafikken

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at det opprettes et selvstendig statlig veitilsyn for veiinfrastruktur. Mandag den 16. februar la den regjeringsoppnevnte gruppens leder, lærer og tidligere stortingsrepresentant fra senterpartiet Jorunn Ringstad, frem gruppens flertallsforslag for samferdselsminister Liv Signe Navarsete, meldte VG

I dag finnes det ingen uavhengig myndighet som undersøker om veimyndighetene gjør jobben sin når de bygger veier, bruer og tunneler. Men utvalget mener et veitilsyn kan redde mange liv i trafikken.Bakgrunnen for utvalgets forslag om et eget veitilsyn er antallet skadde og drepte i trafikken, som gjør veitrafikken til den største risikoen for transportsektoren.

Analyser viser at et vesentlig antall ulykker med drepte og skadde kan kunne vært unngått med bedre infrastruktur», heter det i NOU-en.
Flertallet mener at et eget veitilsyn vil kunne gi staten mer tillit og troverdighet med en rolle som uavhengig tilsynsmyndighet for sikkerhet på veiene våre.

Dette er en ganske sterk kritikk av dagens system, samtidig som dette er klare signaler på at noe må gjøres. Og det må handles raskt!

Vi kan ikke godta et system som ikke klarere kommer med signaler og initativer til bedre sikkerhet på våre veier. Liv Signe fra Senterpartiet sitter som samferdselsminister i en regjering ledet av APs Jens Stoltenberg. Regjerningen med Liv Signe utnevnte ny leder av Statens vegvesen, etter at forrige leder måtte gå etter Hanekleivtunellen(der det heldigvis ikke gikk liv). Den nye lederen av Statens vegvesen er tidligere minister i en Arbeiderpartiregjering, nemlig Terje Moe Gustavsen.

Jeg har stor tillit til medarbeiderne i Statens vegvesen, som planlegger og jobber ute på veiene. Men "bukken og havresekken" ringer litt for sterkt i mine ører når det gjelder dagens system.

Les også: Behov for sjølvstendig tilsyn for veginfrastrukturen – skal utgreiast

Togpassasjerer på Østlandet blir NTP vinnere

Ifølge VG blir planen for perioden fram til 2019 lagt frem i mars. Regjeringen foreslår store tiltak for jernbanedriften mellom Oslo og de største byene rundt. Satsingen på nye bilveier blir derimot mindre, pengene skal i stedet brukes til vedlikehold av eksisterende veier.

Det er togstrekningene Oslo-Halden, Oslo-Skien og Oslo-Lillehammer som kan vente seg et kraftig løft. I dag utgjør disse linjene et såkalt intercity-triangel rundt hovedstaden hvor det bor 2,4 millioner mennesker. I dag gjennomføres det årlig 3,7 millioner reiser, utenom lokaltrafikken i Oslo, i dette området.

Regjeringen vil gi NSB mer midler til å kjøre tog for, men sier samtidig at det ikke vil bli noen satsing på lyntog de neste ti årene. Nybygging skal derimot planlegges med tanke på at slike tog skal kunne kjøre på disse toglinjene i fremtiden.

For veitrafikken skal en del penger brukes på sikkerhet. Målet er at antall trafikkdrepte skal ned med en tredel innen 2020.

Forslaget som jeg var med å levere, som medlem av transportplanens referansegruppe, om å skulle ha som mål å få opp fysiske midtdelere på 85% av våre 2/3 felts veier med en ÅDT fra 4000 og opp, innen planperioden, ble omformet av Statens vegvesen til å inneholde et forslag om fysiske midtdelere med trafikk over 8000 kjøretøy.

Jeg er meget spent på hva dagens regjering mener med sin nullvisjon. Mener vi virkelig at det er offensivt nok å skulle ha som mål at innen 2020 (først) skal klare å komme ned med (bare) en tredel? Jeg syn det er helt forkastelig å faktisk planlegge med å skulle ha drepte på våre veier. Vi vet vi gjør feil, vi vet folk kommer til å bli lemlestet og drept når de beveger seg på veien.

Men å planlegge med noe slikt er grotesk!

tirsdag 10. februar 2009

Statens vegvesen vil ha vaierrekkverk tilbake

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og SVs Hallgeir Langeland, Stortingets Kommunikasjons- og transport komité, i forbindelse med forbudet av wire-rekkverk. Nå er det kanskje på tide å starte kampen for mer midtrekkverk av betong for å stoppe drapene? Eller revurdere forbudet? Igår ble 2 personer drept i frontkollisjon. Totalt skal rundt 100 personer dø i frontkollisjon i år iflg statistikken!


Vaierrekkverk er rimelig, men motorsyklistene frykter dem.
Derfor fikk de, med SV-stortingspolitikker Langland i spissen, Liv Signe og myndighetene med på å kutte ut denne typen rekkverk.

Men eksperter i Statens vegvesen vil ha vaierrekkverk tilbake, og viser til undersøkelser som forteller at motorsyklistenes frykt er ubegrunnet. Tvert imot reduseres motorsyklistenes dødsrisiko med bortimot 50 prosent på veier hvor vaierrekkverk er montert.

mandag 9. februar 2009

Fysiske midtdelere? Nei, det har vi ikke sett!

I dag skjedde det IGJEN - 1 drept og 1 hardt skadd i frontkollisjon på en av våre stamveier - Europavei 6 i Trøndelag.

Én person omkom og to ble skadd i en frontkollisjon på E18 nord for Sandefjord i ettermiddag, melder Dagbladet og VG

Mine tanker går i kveld til familie og venner av de omkomne og skadete.

"Trafikken tar liv. Hvert år blir det drept over 100 mennesker i frontkollisjoner. Ifølge Samferdselsdepartementet koster hvert drepte liv samfunnet rundt 28 millioner kroner."
Slik startet jeg en kronikk i Aftenposten den 21. august 2008.
Se fra Landstinget, der jeg spør Statsministeren om han er stolt over hva regjeringen får til?

Vi evner ikke å gjøre noe effektivt, virker det som. Mens Liv Signe er opptatt med andre ting, og de fleste av oss som bor i Oslo-området, både vi leserne og journalistene er opptatt av å skrive om alle forsinkelsene i kollektivtrafikken, dør 2 personer ukentlig i frontkollisjoner uten at det får de helt store oppslagene eller konsekvensene for vår utøvende politikk.

Selvsagt er det kjedelig å måtte vente på t-bane, trikk, buss eller tog i noen minutter, eller at det ikke kommer noe pga stort snøfall på noen timer, men enda mer tragisk er det for alle de som aldri kommer fram til sine mål, de blir drept på veien.

Les også: Igjen og igjen.............lar vi det skje!

onsdag 4. februar 2009

Regjeringen ser ut til å evne når de må?

Først evnet Liv Signe å tvinge igjennom en ny rasismeparagraf, for så å innse at det måtte trekkes tilbake.

Navarsete offentliggjorde beslutningen om å trekke det omstridte blasfemi-forslaget onsdag morgen. Senterpartiet og resten av regjeringen har vært under et voldsomt press de siste dagene etter at det ble klart at regjeringen ville gå inn for å fjerne den gamle blasfemiparagrafen, og isteden utvide den såkalte rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Målet var å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

Igår kom nyheten om at regjeringen går inn med 800 millioner kroner til SAS. Et selskap med et rekordstort underskudd for året som gikk. Norwegian sjefen, Kjos, er helt berettiget i sin kritikk av dette, som han karaktiserte som konkurransevridende. Jeg syns det er helt berettiget å stille spørsmål ved å gå inn med store beløp som dette til en enkelt bedrift, og ikke til en bransje som sliter generelt.

På et område har jeg gang på gang etterlyst evne og besluttsomhet fra regjeringen Stoltenberg. Og det er at regjeringen skulle klare å sette fokus på regjeringens egen nullvisjon i trafikken.

Frontkollisjoner har de siste årene drept rundt 100 personer hvert år. I Sverige har de et amibiøst mål, satt i verk for flere år siden, om at alle 2-3 felts veier skal ha fysiske midtdelere på veier med trafikk over 4000 kjøretøy i døgnet. Innen 2015 skal 80 prosent av veiene være sikret. Dette viser en regjering og vägverk som tar ulykkene og drapene på alvor.

Et slikt initiativ er helt usynlig, både hos regjering og de fleste andre politiske partiene.

Jeg har også i flere omganger etterlyst et veikart over ulykkesstedene, slik at vi evner iallefall å ta tak i disse stedene. Men samfedselsministerne og hennes departement synes ikke å evne å få til dette heller. Hva er grunnen til dette?

Les også: En skikkelig politisk arbeidsulykke
Jeg gjorde en feil
Jens har dummet seg ut
Staten må selge SAS nå

mandag 2. februar 2009

Liv Signe tvang Jens i kne

Vår samferdelsminister tvang Jens i kne med den nye blasfemiparagrafen. Når det gjelder trafikksikkerhet og regjeringens nullvisjon har Liv Signe lite knestående fra Jens å vise til.
Antall drepte i trafikken økte i fjor her i Norge, mens i vårt naboland Sverige gikk trafikkdøden ned.

Flott at vi har en samferdselsminister som vet å sette inn støtene på det som ser ut til å være viktig for Senterpartiet og regjeringen.

Det er kjent at Ap ikke var begeistret for lovforslaget, men lot SP vinne igjennom etter at regjeringens minste parti har tapt mange verdisaker i regjeringen.

Nå reagerer vårt naboland Danmark på Norges unnfallenhet ovenfor de religiøse kreftene.

Les også: AUF vil ikke ha ny blasfemilov
KrF-leder Dagfinn Høybråten mener blasfemiloven Sp-leder Liv Signe Navarsete har tvunget gjennom, vil tjene islam fremfor kristendommen.
Jagland refser Stoltenberg for å bruke partipisken

onsdag 28. januar 2009

Gledelig for trafikksikkerheten og miljøet

- Før motorveibroen ble åpnet i november 2007 var det daglige køproblemer. Broen har bedret situasjonen betydelig, sier prosjektleder Kleppestø.

En beregning Statens vegvesen har gjort for VG Nett viser at kjøretiden er redusert med mer enn èn time på de verste dagene. Regnestykket er basert på innkortet kjøretid som følge av høyere gjennomsnittshastighet og at køproblemene spesielt i Drammen er ventet å forsvinne.

I tillegg til bedret fremkommelighet spesielt i forbindelse med helge- og ferietrafikk har den nye firefelts motorveien gitt en betydelig bedring av trafikksikkerheten.Einar H. Sand i UP forventer at strekningen nå får færre alvorlige møteulykker.

Les også: Stopp trafikkulykkene!


NY RAPPORT: NORGE ER EN SINKE PÅ VEIFRONTEN
- Rapporten sammenligner reisetid mellom de største byene i 13 land i Europa, den viser at de fleste land på kontinentet har betydelig høyere gjennomsnittlig kjørehastighet enn i Norge. Norge kommer nest dårligst ut, bare etterfulgt av Albania,
Oversikt over gjennomsnittlig kjøretid for personbil mellom de største byene i et utvalg land i Europa.

Land--Veid gjennomsnittlig kjørehastighet for personbil
Frankrike----110,3
Tyskland---- 109,0
Portugal ------98,8
Østerrike----- 98,3
Danmark----- 97,3
Storbritannia- 96,0
Sveits ---------91,8
Sverige -------88,1
Finland--------78,4
Irland ---------74,4
Polen ----------71,9
Norge ---------68,2
Albania--------65,5

Kilde: Rambølls rapport: Forslag til funksjonskrav for vegsystemet
Trykk HER for å laste ned pdf-fil.

tirsdag 27. januar 2009

Ikke i antall kilometer, men millioner...

...så får vi se hvor langt det rekker. Vi snakker nå om å sikre veiene mot en av de alvorligste farene på veien, frontkollisjoner. Mange gode tiltak ligger i krisepakken, presentert av regjeringen igår, men det som skuffer meg igjen og igjen er at det ser ut til å bli smurt utover i jevne lag, uten noe større forankring i regjeringens egen nullvisjon eller konkrete mål for å få ned alle katastrofene som ender i drap og alvorlige skadde.

Vestfold:
Det er satt av 5 millioner kroner til oppføring av midtrekkverk ved Farriseidet (E18).

Hedemark:
Regjeringen foreslår å sette av 20 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Hedmark, 10 millioner kroner skal brukes til rekkverksutbedringer langs riksveg 3, og 10 millioner kroner er satt av til ulike tiltak innenfor drift og vedlikehold.

Oppland:
Regjeringen foreslår å sette av 13,4 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Oppland. Midlene er fordelt med 0,8 millioner kroner til veglys ved fotgjengerfelt i Heidal (Rv 257), 1 million kroner til å etablere kjettingplass ved Høljarast (Rv 33), 0,8 million kroner til veglys mellom E6 og Jørstadmoen ved Gausdalsarmen (Rv 255), 0,1 million kroner til belysning av vegkryss ved Rudi gard, Jensbakken (E6), 0,2 million kroner til belysning av vegkryss i Nord-Sel (E6), 0,5 million kroner til utbedring av vegkryss ved Dønfoss (Rv 15) og 10 millioner kroner til to rundkjøringer i Lillehammer (Rv 213).

Rogaland:
Regjeringen foreslår å sette av 24 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Rogaland, fordelt med 2 millioner kroner til belysningstiltak langs strekningen Vikeså - Bjerkreim (E39), 6 millioner kroner til prosjekt ved Susort (E 39), 5 millioner kroner til omlegging av vegkryss ved Bore (Rv 507/510), 6 millioner kroner til tiltak ved to vegkryss i Hå (Rv 44/504) og 5 millioner kroner til utbedring av vegkryss i Ålgård (E39).

Vest-Agder:
Regjeringen foreslår å sette av 11 millioner kroner til gang- og sykkelveger i Vest-Agder, fordelt med 4 millioner kroner til prosjekt ved Tveitosen - Vatne bru (Rv 420), 1 million kroner til Sykkelby Mandal og 6 millioner kroner til prosjekt ved Homme - Skarpengland (Rv 9). Det er satt av 10 millioner kroner til belysning ved Flekkefjord - Rogaland (E39) og 25 millioner kroner til utbedringsarbeid ved Vigeland bru (Rv 460).

Aust-Agder:
Til trafikksikkerhetstiltak på veg er det satt av 20 millioner kroner til midtrekkverk på strekningen Rannekleiv - Temse (E18).

Telemark:
40 millioner kroner er foreslått til anleggsstart for vegprosjektet E18 Sky - Langangen. Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 kilometer firefelts veg mellom Sky ved Larvik og Langangen i Porsgrunn kommune. Prosjektet inngår i planene for utbygging av E18 gjennom Vestfold til sammenhengende firefelts veg. Kostnadene er anslått til om lag 1,8 milliarder kroner, som forutsettes finansiert med statlige midler og bompenger. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en bompengeproposisjon våren 2009. Det legges nå opp til anleggsstart høsten 2009.

Buskerud:
Regjeringen foreslår å sette av 35,2 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veg i Buskerud. Midlene er foreslått fordelt med 6 millioner kroner til midtrekkverk ved Ryghkollen - Mjøndalen (E134), 6 millioner kroner til bred midtoppmerking ved Langebru - Damåsen (E134), 2,5 millioner kroner til midlertidig utbedring av vegkryss ved Dagslett (Rv 23), 7 millioner kroner til midtdeler i kurve på riksveg 7, 5 millioner kroner til tiltak i rundkjøring ved Gol vest (Rv 7), 4,7 millioner kroner til bred midtoppmerking ved Bjørnstad - Værpen (Rv 23) og 4 millioner kroner til tosidig viltgjerde ved Fosskollen - Kirkelinna (E18).

søndag 25. januar 2009

Krisepakke på vei - forankret i regjeringens nullvisjon?

Bevilgningene til vedlikehold og bygging av vei øker med 2,3 milliarder i regjeringens krisepakke. Dette er et av de viktigste tiltakene regjeringen vil presentere mandag, i et forsøk på å dempe en økende arbeidsledighet i anleggsbransjen.

Bygging av gang- og sykkelvei er et av satstingsområdene i krisepakken som legges frem mandag. Etter det TV 2 erfarer setter regjeringen av en halv milliard kroner til nye gang- og sykkelveier fordelt på flere av de store byene.
Dermed kan statsminister Jens Stoltenberg være på vei til å innfri et av sine egne valgløfter. I valgkampen i 2005 lovet statsministeren nemlig at det skulle bli langt flere sykkelveier i hovedstaden.

Investeringsmidlene til vei øker totalt med 1,4 milliarder, dersom pengene til gang- og sykkelvei regnes med. Flere konkrete prosjekter blir prioritert.
* E18 Sky - Langangen (i Vestfold og Telemark)
* E6 Majavatn (i Nordland)
* E6 Jansnes - Halselv (i Finnmark)

Økt satsing på infrastruktur skal motvirke lavkonjunkturen.
Etter det TV 2 erfarer kommer det også penger til oppstart av
* Vossapakken (i Hordaland)
* Utbedringer av Rv 3 i Hedmark
* Utbedringer av Rv 9 Setesdalsveien.
Bevilgningene til rassikring øker etter det TV 2 erfarer med 60 millioner kroner.

Midtsikring av veiene finner jeg ingen varsling om økt satsing på. Frontkollisjoner som tar livet av 50% av de drepte på våre veier er ikke et stort tema for dagens regjering. Jeg vil derfor påstå at denne økningen ikke er forankret i regjeringens egen nullvisjon for trafikksikkerhet på veien.

Er dette pga en manglende evne, eller er det viljen det står på? Stoltenbergs satsing på sykkelveier i Oslo er prisverdig, og applauderes. Men skulle jeg ha kommet med konkrete anbefalinger - så ville jeg ha gitt de ordene til vår statsminister - sørg for å prioritere slik at menneskeliv kan reddes først - hvis vi er nødt til å prioritere innenfor de forholdsvis lave rammene som blir bevilget til infrastruktur i dette landet.

Les hva krisepakken betyr for deg på Dagbladet.no

Ifølge dagens VG.no er det satt av 280 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende veier. Det blir interresant å se hvilke tilbake som blir prioritert.

lørdag 24. januar 2009

Prikkbelatning - for økt sikkerhet på veiene?


Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene. Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.
Nå tar VG dette opp i en artikkel i dagens nettavis.

Når man leser om økningen i antall råkjørere, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.
Når vi også ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

tirsdag 13. januar 2009

Færre kontroller på norske veier, flere drept i trafikken!

Antall trafikkontroller gikk ned med 20 prosent i fjor. Færre ble anmeldt for fart og fyllekjøring.

256 mennesker omkom i trafikken i fjor. Det er 23 flere enn året før.

Samtidig førte 20 prosent færre kontroller i politidistriktene til at antall førerkort som ble beslaglagt på grunn av råkjøring, gikk ned med 32 prosent.

Lite tyder på at nedgangen i beslag i distriktene skyldes penere kjøring. For UP beslagla flere førerkort i fjor enn året før, med uendret antall kontroller.

– Mye av trafikkarbeidet er forebyggende, og det er dessverre sånn at når det kniper, er det lett å nedprioritere det, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård til Aftenposten.
Hovedtillitsvalgt og politibetjent i Seksjon for trafikk og sjøtjeneste i Oslo politidistrikt, Frank Halse, sier at betjenter som skulle ha forebygget ulykker, er blitt brukt til å vokte ambassader eller sitte vakt i rettssalen.

Uansett hva dette måtte skyldes, er det noen som sitter med ansvaret, og som må evne å ta dette ansvaret på alvor.

Når man i tillegg vet at mange av våre veier mangler sikkerhetsbarrierer, som i andre land er naturlige å installere, blir dette ekstra alvorlig!

Les også: Hver sten som må snus, må snus for å få ned drapene på veiene
16. mai 2008 :Regjeringen viser liten vilje til å ville redde liv i trafikken!