tirsdag 17. juli 2012

Like mange drept i frontkollisjoner

42 omkom og 92 hardt skadd i frontkollisjoner i perioden januar-juni 2012

Over 50% av alle drepte på norske veier i 2012, omkom i frontkollisjoner. I tillegg omkom 21 i utforkjøringer.

Til sammen 81 personer mistet livet på norske veier i første halvår 2012, viser en foreløpig oversikt fra SSB. Dette var 2 færre enn første halvår i fjor. 

Det har de senere årene vært en nedgang i antall drepte på norske veier. Men ikke i frontkollisjoner.

onsdag 11. juli 2012

Journalistikk og fokus på samfunnssikkerhet

Kritisk - I boka Flokkdyr på Løvebakken skriver Sigurd Allern at markedet styrer journlistiske valg, og at de politiske journalistene er alt for like.
Måtte bare skrive litt etter å ha sett på NRK Dagsrevyen onsdag 11. juli.

I går omkom en padler i elva ved Jora, Dombås.

I dag hadde NRK Dagsrevyen et lengre innslag i forbindelse med dette, og vi fikk høre at mange utlendinger kommer for å utfordre norske elver i sin ferd på eventyr og adrealinkick.

Den utsendte NRK journalisten intervjuet noen finske ungen menn som skulle prøve seg i elven idag - og den ene finske mannen får følgende spørsmål fra NRK journalisten:
- Når du vet at det har omkommet en i elva i går - vil dere fortsatt prøve å padle ned samme elven?
- Ja, det vil vi. Og han fortsetter: - Det finnes mange farlige situasjoner i det daglige livet, og vi vurderer ikke dette som særlig farlig.

onsdag 27. juni 2012

Veier som dreper


Hver uke det første halvåret har igjennomsnitt i underkant av 2 mennsker blitt drept, 4 hardt skadd og 27 skadd i frontkollisjoner. Denne ulykkestypen er den alvorligste på veiene i form av drepte og skadde.

Det fører til store menneskelige lidelser og tap for samfunnet. Av 81 omkomne er 42 drept i frontkollisjoner, 92 hardt skadd og 694 skadd i årets første seks månder.

Vi trenger en mental endringsprosess i vårt forhold til disse fakta i veitrafikken. Målet må være å gjøre høytrafikerte veier, møtefrie og sikrede veier.

torsdag 14. juni 2012

Kunnskap + Holdning = Handling?

Regjeringen og Stortinget vet at mennesker kommer til å dø på våre høytrafikerte riksveier pga at de ikke er sikret mot frontkollisjoner/utforkjøringer.
SJÅFØREN

I holdningskampanjer etter holdningskampanjer blir kunnskapen om adferd ute på veien videreformidlet til ungdom og andre trafikanter som ferdes ute på norske veier.

  • Det er viktig med kunnskap om hva som skjer viss farten er for stor i forhold til kjøreforhold.
  • Det er viktig med kunnskap om hvilke tålegrenser det menneskelige legeme tåler i sammenstøt i kollisjoner 
  • Det er viktig med kunnskap om reduksjon i  reaksjonsevnen ved kjøring å påvirket tilstand 
Denne kunnskapen er viktig for å kunne skape de riktige holdingene til trafikantene – i samhandling med alle andre som beveger seg på veiene våre.

fredag 8. juni 2012

Ja, tenke det, ønske det, ville det med – men gjøre det!

Partileder i Høyre, Erna Solberg tar opp regjerngens manglende evne og vilje til å få opp tempoet i byggingen av møtefrie trafikksikrede veier!

Henrik Ibsen om å forandre holdning (Fra Per Gynt):

"Ja, tenke det; ønske det;ville det med; 
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!"

I Stortingets spørretime fortsetter regjeringen og Statsminister Jens Stoltenberg å skylde på for smale veier fra 1950-60 tallet som grunn til at de ikke får satt opp flere kilometer med fysiske skiller mellom kjøreretningene, nemlig midtrekkverk. 

mandag 21. mai 2012

Tøi: Det er midtdelere som først og fremst redder liv

Fysiske livreddende sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene reduserer antall dødsulykker med 80% og hardt skadde med opp mot 46%.
I en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt, fastslås det igjen at det er fysisk bedre veier og midtdelere som først og fremst redder liv på veiene.

Rapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og viser at verdien av holdningskampanjer og endret atferd i trafikken er mer tvilsom.

søndag 6. mai 2012

lørdag 28. april 2012

Statsregnskapet 2011: Brukte mye mindre oljepenger

DN.no: Veier i Tyskland bygges med "gratis" oljepenger fra Norge

I fjor brukte staten mye mindre oljepenger enn planlagt ved inngangen til året.


Statsregnskapet 2011 viser at staten brukte 79,4 milliarder oljekroner i fjor.
I statsbudsjettet for 2011, slik det ble vedtatt i desember 2010, var planen å bruke 135 milliarder oljekroner.

fredag 20. april 2012

Regjeringen med ny investeringsproposisjon

Regjeringen Stoltenberg ønsker nå å investere 10 milliarder i nye panservogner til forsvaret.

Hæren får 10 milliarder kroner til å bygge om og til å kjøpe 146 nye panservonger. Det er den største enkeltinvesteringen for hæren noensinne, melder nrk.no

I en pressemelding fra Regjeringen sier forsvarsminister  Espen Barth Eide:
Jeg er derfor stolt av at vi nå i tråd med våre fornyelsesplaner ønsker å investere i underkant av 10 mrd. kroner for å gi Hæren 146 ombygde/nye panservogner av type CV-90, sier forsvarsministeren.

Hæren får 10 milliarder kroner til å bygge om og til å kjøpe 146 panservogner. Dette er den største enkeltinvesteringen for hæren noensinne.

Dette er en viktig investering sier både regjeringen i sin pressemelding og major Kristian Kvamme til nrk.no

De nye og ombygde vognene vil gi Hæren et betydelig løft i form av bedret kampkraft og økt beskyttelse for mannskapene som opererer dem, skriver regjeringen videre i sin pressemelding.

Proposisjonen skal nå oversendes stortinget for videre behandling.

onsdag 18. april 2012

Bilførerne har et stort ansvar!

Animasjonen er fra en konkret ulykke hvor vogntoget kom over i motsatt kjøreretning. Vogntog er utløsende part i kun en tredjedel av dødsulykkene de er innblandet i på norske veger. For frontkollisjoner er tallet nede i 20 prosent.*

Vi som bilførere har et stort ansvar i trafikken. Både til å kjøre etter forholdene, kjøre rusfritt og bruke bilbelte.

Myndighetene har også et stort ansvar, spesielt i utformingen av våre mest trafikkerte stam- og riksveger! 

Vi må evne å utforme vårt vegnett på en slik måte at det er sikkerhetsbarrierer mot uvettige førere og mennesker som får illebefinnende, slik at det hindrer å ta med seg flere uskyldige liv i disse tragiske ulykkene som skjer. Vi trenger å forsere måten vi både planlegger og bygger ut våre veger. Dagens tempo tar for lang tid, og for mange uskyldige mennesker blir drept eller hardt skadd.

Hver uke omkommer i gjennomsnitt 2 mennesker og 5-6 blir hardt skadd i frontkollisjoner. Fart dreper – lavere fart skader mennesker hardt! Vi må aldri si oss fornøyd med bare å redusere fartsgrensene. Hvis vi reduserer farten fra 80 km/t til feks 70 km/t – så er det større muligheter for å overleve – men man vil da istedenfor bli hardt skadd.

Målet må derfor være et tryggere vegmiljø! Et sikkert vegtrafikksystem er avhengig av et sikkert samspill mellom menneske, kjøretøy og veg. Den grunnleggende tanken i nullvisjonen er at vegsystemet skal utformes på menneskets premisser, ta utgangspunkt i vår mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon. Det betyr at vegsystemet må være logisk, lettlest og lede til sikker atferd. Samtidig må det ha barrierer som beskytter mot fatale konsekvenser av feilhandlinger.

Målet må være et selvforklarende og tilgivende vegsystem tilpasset menneskets forutsetninger!



* Dette viser en gjennomgang gjort avTransportøkonomisk institutt (TØI) har gjort av rapporter fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper.


Møteulykker vanligst 
Av 115 dødsulykker på norske veger mellom 2005 og 2008 hvor vogntog var involvert, var vogntogene utløsende faktor i kun 39 tilfeller, det vil si 33 prosent. Møteulykker er den vanligste ulykkestypen der vogntog er innblandet. Av de 115 dødsulykkene var 80 møteulykker. Vogntog var den utløsende part i kun 16 av disse, det vil si 20 prosent. I to tilfeller var årsaksforholdet uklart.

søndag 11. mars 2012

Budsjettkonferanse på Thorbjørnsrud - dødlige konsekvenser

Regjeringen Stoltenberg kunne ha reddet minst 20 menneskeliv, 200 hardt skadde og 2000 skadde på vegen, og over 4 milliarder kroner i samfunnskostnader på 4 år.

Søndag 11. mars, starter Regjeringen Stoltenberg budsjettarbeidet for 2013 med budsjettkonferanse på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. Budsjettkonferansen varer til 13. mars. 

Jens Stoltenbergs andre regjering ble utnevnt i statsråd 17. oktober 2005.  Den er en flertallsregjering utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Regjeringen på Slottsplassen 20. oktober 2009. Foto: Berit Roald, Scanpix
Ved stortingsvalget 14. september 2009 fikk disse partiene fortsatt flertall i Stortinget, slik at regjeringen kunne fortsette.
Skitrening på Meråker 28. februar 2012.
Er det slik som mange sier at Statsminister Stoltenberg gjerne stiller opp når det er lagt til rette med hyggelig rammer rundt arrangementene/pressetreffene? Foto: Karsten Tidemann


Den 1. juni 2011 ble statsminister Jens Stoltenberg og hans regjering på nytt gjort oppmerksom på at de sitter med ansvaret og nøkkelen til å kunne redde mange flere liv i trafikken. Dette kunne de gjøre ved å øremerke bevilgede midler til utbygging av fysiske sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene på våre høgtrafikerte veger. Men som Vegdirektoratet poengterer i våre møter: Møtefrie veger er et av de beste trafikksikkeringstiltakene vi kan benytte oss av, men det står på bevilgningene. Med mer penger kunne de gjøre mer for å sikre mange kilometer av våre usikrede veger.
Opp mot 70 menneskeliv hvert år kan faktisk Jens Stoltenberg være med på å redde. Dette gjør han ved å prioritere høgtrafikerte veger med en trafikk på over 4000 kjøretøy i døgnet. Ved å sikre våre disse vegene slik at de blir møtefrie og sikre veger, kan ha være med å redde liv.
I Sverige hvor de i flere år nå har hatt en offensiv satsning på møtefrie og sikre veger, har de bygd ut og sikret rundt 200-300 km hvert år. Östen Johansson, trafikksikkerhetsanalytiker i svenske Trafikvärket er tommelfingerregelen at de så langt har spart ett menneskeliv årlig per 50 kilometer midtrekkverk.
På NAF-konferansen 2012 mandag den 5. mars kunne leder, Harald Ståle Jansen av Statens vegvesen Ulykkesanalysegruppe Region øst fortelle at de har regnet ut at hvor hvert liv som reddes ved å sikre våre veger med fysiske sikkerhetsbarrierer hindrer vi 10 personer fra å bli hardt skadd og 100 lettere skadde.
En analyse av møteulykkene, hvor til sammen 25 omkom, viser at 36 % av de kunne vært reddet hvis det hadde vært midtdeler på veger med mer trafikk enn 8000 kjøretøy per døgn (årsdøgnstrafikk, ÅDT). Hvis grensen for bygging av midtdeler hadde vært satt til 6000 i ÅDT ville ytterligere 4 %, totalt 40 %, kunne vært reddet. Med en grense på 1500 i ÅDT ville andelen vært 88 %. 


Jens Stoltenberg har sittet som øverste ansvarlig for 2 flertallsregjeringen fra 17. oktober 2005 og fram til i dag. I denne perioden har han ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på det vanvittige som har fått lov til å skje på våre veger. Dette har fått lov til å skje uten at jeg har sett et ønsket engasjement som har utløst en aktiv handling fra en regjering som sitter som våre bevillgende myndigheter via sine årlige statsbudsjetter.
Hvis vi nå setter oss ned å regner litt - la oss gi Jens Stoltenberg og hans flertallsregjeringer et år på å få organisert seg og satt sine fingeravtrykk på statsbudsjettene på en gjennomarbeidet måte, så starter vi opp med statsbudsjettet fra og med 2007. 

  • 2007: Hvis Jens hadde evnet å bygge 50 km i 2007, ville han i 2008 kunne spart ett menneskeliv, 10 hardt skadd og 100 lettere skadde. 
  • 2008 tenker vi at planene kunne vært så gjennomarbeidet at Stoltenberg får gjennomført og bygd 100 km møtefri veg, så hadde han spart i 2009, 3 menneskeliv , 30 hardt skadd og 300 lettere skadde.
  • 2009: For statsbudsjettet 2009 er Stoltenberg godt igang, og det kan derfor fullføres 150 km sikret møtefri veg. Dette vil i 2010 gi 6 sparte menneskeliv, 60 hardt skadd og 600 lettere skadde.
  • 2010 bevilger Regjeringen Stoltenberg penger til 200 km sikret møtefri veg. I 2011 ville vi dermed spart totalt 10 menneskeliv, 100 hardt skadd og 1000 lettere skadde
De menneskelige lidelsene som kunne vært spart er enorme!

Og i tillegg de samfunnsøkonomiske. Gjennom en ny omfattende verdsettingsstudie har TØI kommet fram til følgende anslag over ulykkeskostnader i trafikken:
  • Per drepte: kr 30 220 000
  • Hard skadd kr 10 590 000
  • Lettere skadde kr 614 000
  • For materielle skade kr 30 000 

Ved å bygge 500 km med møtefri og sikker veg på 4 år (2008, 2009, 2010 og 2011) kunne Regjeringen Stoltenberg vært med å spart 
  • 20 menneskeliv - kr 604 400 000
  • 200 hardt skadd - kr 2 118 000 000
  • 2000 lettere skadde - kr 1 228 000 000
  • Matrielle skader ca 2000 ulykker kr 60.000 000
  • I ren økonomiske besparelser: Totalt kr 4 010 400 000
Desverre ville Jens Stoltenberg og hans regjering det ikke slik. 
  • 2009 ble det fullført kun 6 km.
  • 2010 ble det åpnet 11 km 2/3 felts veg og for 
  • 2011 ble det bevilget penger til 25 km  2/3 felts veg. 
  • 2012 skal det etableres kun 28 km møtefri og sikker veg inkl motorveg (11 km)
I stedenfor å ta tak i de store sikkerhetsutforingene på våre usikrede høgtrafikerte veger, slik at menneskeliv kunne blitt reddet og mennesker spart fra å bli lemlestet for resten av sine liv, så har Regjeringen Stoltenberg bevisst valgt å la andre økonomiske prioriteringer gå foran fysiske sikkerhetstiltak som kunne reddet både liv og hardt skadde.

Det statsminister Jens Stoltenberg har gjort er å skyve foran seg de store utfordingene. Etter valget 2013 vil en ny regjering måtte ta de nødvendige prioriteringer og investeringene som ikke er evnet å tatt tidligere.

Tilbake sitter familier i stor sorg over tapte familiemedlemmer og andre som er hardt skadd og ødelagt for resten av sine liv.


Les også: 
Nettavisen - Norge: 617 km, Sverige: 4200 km
Foreningen Nei til Frontkollisjoners: Innspill til Statsbudsjettet 2011, datert 31. januar 2010


Geirrs blogg: Engangsinvestering på 14 milliarder kan spare opp mot 70 menneskeliv hvert år


Geirrs blogg: Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg (9. april 2011)


Geirrs blogg: Frontkollisjoner/møteulykker har kostet oss over 61 milliarder kroner (27.feb 2008)


Last ned

tirsdag 6. mars 2012

Samfunnsøkonomisk regnskap – trafikkulykker på veien

På tide å synliggjøre de samfunnsøkonomiske tapene ved alle de tragiske trafikkulykkene, som skaper så mange personlige liderser for 1000-vis av personer hvert år.
Idag har jeg vært på et viktig trafikksikkerhetsseminar med stortingspolitikere og andre samfunnsaktører i arbeidet med trafikksikkerhet.

Vi (les undertegnede og Nei til Frontkollisjoners styreleder, h.r.adv.Gunnar Grette) var invitert til å holde en innledning under temaet: Tryggere veger/møtefrie veger.

onsdag 29. februar 2012

Prioritere og øremerk livreddende tiltak - NTP 2014-2023



Jeg er glad for at vi nå har fått inn ett halveringsmål i antall drepte og hardt skadde på vegen innen 2023. 
Men jeg er skuffet over at det ikke satser mer offensivt, i forslagene fra fageteatene, på et av våre mest effektive trafikksikkerhetstiltak - møtefrie veger sikret med fysiske sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene. 
Hvis dagens økonomiske rammer føres videre vil det bare bli åpnet 150 km ny firefeltsveg og 270 kilometer 2/3 felts-veg innen 2023. Mens behovet iflg. NTP (med en vegnorm på 6000 ÅDT for sikring) er på hele 1.850 km møtefri og sikker veg.
Derfor forventer jeg at både Regjeringen og partiene på Stortinget i prosessene som nå følger før vedtaket i 2013, øker rammen for trafikksikring av vegene slik at behovet der dekt inn innen 2023. Jeg forventer at vi nå lager en øremerket plan som følges opp med økonomiske bevilgninger, slik at NTP dokumentet bli mer enn en visjon, at det blir et forpliktende dokument.
For etter 2023 må vi fortsette å sikre alle høgtrafikerte veger med en trafikk på over 4000 ÅDT, slik det gjøres i vårt naboland. 
Grunnen er enkel: Opp mot 80 prosent av alle drepte og 46 prosent av alle hardt skadde blir utelukket på veger som er sikrer og er møtefrie veger. 
Konsekvensene ved å ikke gjøre mer enn dagens politiske flertall har klart til nå - er fortsatt unødvendige mennskeliv vil bli ofret og mange flere lemlestet for resten av sine liv fordi at vi ikke evner å prioritere livreddende tiltak mer effektivt.
Et eksempel:
I Nasjonal Transportplan, er det ikke funnet rom for trafikksikringstiltak på E6 forbi Hamar før i 2018, og bare dersom politikerne øker bevilgningene kraftig.
Et eksempel:
- Vil gi flere ulykker
- Det betyr at vi får flere ulykker. På strekningen Kolomoen – Hamar har vi en dødsulykke i året og hvert års utsettelse betyr flere ulyker, sier prosjektleder i Statens Vegvesen, Taale Stensbye til TV 2.

søndag 19. februar 2012

Stykkevis og delt - storkontrakter langs Mjøsa

Ilustrasjonbilder: Statens vegvesen

På fredagen kom en smakebit på regningen av fellesprosjektet E6-Dovrebanen som da hadde anbudsåpning på en av tre parseller som skal bygges.

Den første parsellen som skal bygges er den omstridte jernbaneutbyggingen langs Mjøsas og Vormas strandsone. Her skal det blant annet bygges en gigantisk steinfylling for å bygge nye togspor langs Mjøsa.

Prisen for utbygging av firefelts motorveg og dobbeltspor langs strekningen Eidsvoll til Hamar er beregnet til 10,1 milliarder kroner.

Det er to øvrige parsellene som skal bygges langs strekningen - med tilbudsfrist den 16. mars og 23. april i år. Da skal nye millard-kontrakter tildeles.

Veidekke ligger an til å "vinne" veg- og togkontrakten langs Mjøsa i samarbeid med Hotchtief Solutions ag.

Entreprenørene får tilgang til flere anleggsprosjekter i 2012. Bare i fjerde kvartal 2011 økte verdien av beholdningen av anleggsprosjekter med hele 26 prosenter målt i kroner.

Fra utbyggingen av dobbeltspor mellom Lysaker og Asker har vi erfaringer med stykkevis og delte parseller. På grunn av av vi bygger stykkevis og delt har bare dette prosjektet kostet oss over 1,5 millarder mer, enn om det ble bygd som et utbyggingsprosjekt.

Når skal vi evne å ta lærdom av tidligere erfaringer?

I årene fremover står det store infrastruktur prosjekter på vent. Skal vi evne å forvalte vår oljeformue på en mer fornuftig måte, må vi investere mer i infrastrukturen innenlands for bedre konkurranseevne i framtiden for norske bedrifter, Og vi må evne å investere smartere slik at vi ikke unødvendig sløser med vår formue.

Les også: 

søndag 29. januar 2012

Lyntog - på tide å ta ansvar!



Fra min plass på en øy utenfor Phuket i Thailand er det med glede jeg leser at det rød/grønne flertallet er villig til å satse på lyntog selvom det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det må bety at de samme politikerne er villige til å sette nullvisjonen på veg ut i livet. Ved å sikre våre høgtrafikerte veger kan de samme politikerne spare opp mot 70 menneskeliv HVERT år fra å bli drept eller hardt skadd!

Ansvaret kan tas NÅ!

Fra prat til praksis het et i min tid i AUF. Det var den gang statsmannen Jens Stoltenberg var leder av AUF.

Les også: Engangsinvestering på 13 milliarder kan spare 70 menneskeliv
Anne Marit Bjørnflaten: - Det er nesten ikke et samferdselsprosjekt som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i Norge.

fredag 13. januar 2012

5 ganger farligere på ikke møtefrie veger!

Møtefrie og sikre veger minsker dødligheten med hele 80 prosent på svenske veger


Fem ganger så stor dødlighet på "ikke møtefrie veger" i forhold til på møtefrie og sikre veger i Sverige. Veger som er sikret med livreddende midtrekkverk mellom kjøreretningene, ifølge expresse.se


Dødligheten minsker med hele 80 prosent på svenske veger som er sikret med midtrekkverk og dermed er møtefri veger, selvom fartsgrensen er høyere på de møtefrie vegene.


En av de farligste
At E20 igjennom Västergötland er Sveriges farligste vegstrekning forklarte også Trarikverkets eksperter i magasinet "På Väg" i høst, og i flere år har politikerne fra Västre Götland krevd at denne vegen, som er Sveriges mest ulykkesbelastede europavegene, skulle bygges om til en møtefri motorveg (2+2 felt).


I en melding fra Holger Gustafsson, sammen med politikerne fra M, FP og C står det blant annet: Allerede flere strekninger med vaierrekkverk og et stort antall fartskontrollkamera skaper et utryddig og ikke et særlig miljøvennlig trafikkbilde. En motorveg - og firefeltsstandard skulle, ifølge Trafikverket, redusere antall drepte og hardt skadde med 350 personer i løpet av en femårs periode.


45 drepte på 5 år
Trafikverket har prentert statistikk over dødsulykker som har skjedd på E20 strekningen mellom Gøteborg og Södertälje. Mellom 2006 og 2010 har 45 personer omkommet på E20, melder gt.expressen.se

Hvor mange slike veger har ikke vi i Norge som ikke er sikret - og hvor potensialet til å spare mange mennskeliv fra å bli lemlestet og drept? I Sverige har de over 4000 km møtefri og sikker veg - i Norge litt over 600 km!

Les også: Nettavisen - Norge: 617 km, Sverige: 4200 km
TrygVesta: 65% av bilførerne frykter frontkollisjon

torsdag 12. januar 2012

Nye midtsikringsmilliarder i statsbudsjettet

Hvor lenge må vi vente på en slik pressemelding fra Regjeringen?:

Finansminister Sigbjørn Johnsen på pressekonferansen demonstrerer
hvordan regjeringen skal bygge og sikre vegene slik at 70 menneskeliv skal bli spart hvert år fremover.

I forbindelse med at Regjeringen nå har fått kjennskap til muligheten til å spare opp mot 70 menneskeliv hvert år fra å bli drept eller meget hardt skadd på vegen er det nødvendig å sette i verk en rekke tiltak med til dels betydelige budsjettkonsekvenser, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Regjeringen fremmet derfor i går en proposisjon for Stortinget om tilleggsbevilgninger på tilsammen 2029,3 millioner kroner i statsbudsjettet for inneværende år.

I et brev av 1. juni 2011 fra Staten vegvesen til regjeringen ved samferdselsminister Magnhild M. Kleppa sier Vegdirektoratet hvis vi gjennomfører midtrekkverk etter Sveriges regelverk, anslås antall drepte og hardt skadde pr. år å gå ned med opp mot 70 menneskeliv.

Les også: I dag går brevet fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet som kan bidra til å senke dødstallene på norske veier kraftig.

Matz Sandman og Sigbjørn Johnsen: Ubehagelig sannhet - NTP 2010-2019



(Regjeringen sier at Nullvisjonen gjelder ved bevilgning og utforming innenfor samferdsels. Men dette er mer fine ord til taler og valg. For i den virkelige verden budsjetteres det med viten og kunnskap om at dette vil få konsekvenser for menneskeliv, både i antall drepte og hardt skadde. Bloggposten er en melding som burde vært en selvfølge kom, men det gjør det ikke!! Men en dag håper jeg å se en slik NTB-melding som ovenfor!)


Regjeringen fremmet fredag en proposisjon for Stortinget om tilleggsbevilgninger på til sammen 1029,3 millioner kroner i statsbudsjettet for inneværende år.

fredag 6. januar 2012

Solnedgang Oslo den 6. januar 2012






Alle bildene er tatt fra Ullern, Oslo ca kl 16 den 6. januar 2012
(klikk på bildene for å se større utgaver)

onsdag 4. januar 2012

Der det er politisk vilje: Gigantavtale med NSB til 15 mrd

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa tar jernbanedirektør Elisabeth Enger i handen etter å ha overlevert "Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge" på møterommet til statsråden, 19. februar 2010. Kilde:Samferdselsdepartementet. 

Onsdag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og konsernsjef Geir Isaksen i NSB en ny avtale, som trådde i kraft ved nyttår. Avtalen har både lengre varighet enn tidlegere og fører årlig mer penger fra statskassen til NSB.


Den nye avtalen mellom staten og NSB om kjøp av persontransporttjenester, sikrer togpassasjerene et bedre og mer attraktivt tilbud i årene som kommer. Nye tog og bedre kapasitet på sporet gjør det muglig med flere avganger, øker setekapasitet, redusert reisetid og bedre punktligheten, ifølge Kleppa.


Avtalen har en verdi på 15,42 milliarder kroner fordelt på seks år, fra 1. januar i år til 31. desember 2017.

Av nye punkt i avtalen er krav til kundetilfredshet og at NSB ikke kan overstige et visst antall timer med forsinkelser. Kravene til NSB har en gitt kvalitet på infrastrukturen som forutsetning.

Samferdselsministeren kunne fortelle pressen at NSB allerede måler kundetilfredsheten. De nye kravene i avtalen gjør at dersom NSB sine kunder ikke synest godt nok om tilbudet kan staten reduserer betalingene for tjenestene.

Med denne avtalen viser regjeringen at der det finnes politisk vilje til å forbedre infrastruktur og tjenestene til trafikantene, der finnes det også penger. Det som er bra er at dette ikke behøver å vente på behandling av ny NTP som tar år fra utredningsfasene til vedtak foreligger, og tilslutt når det skal startes opp - og det kan ligge 5-10 år frem i tid for mange prosjekter.



Jeg har vært svært kritisk til at trafikksikkerhet og utformingen av sikkerhetsmiljøet på vegen blir behandlet via NTP og de lange prosessene som følger av disse. 


Kunne spart 70 menneskeliv hvert år
Når vi har kunnskapen om at menneskeliv kan reddes, ja da burde man straks sette igang med planleggingen og utbedringen av sikkerheten. Når jeg tenker på at allerede den 1. juni 2011 fikk samferdselsministeren og regjeringen kunnskap om at de kunne redde opp mot 70 menneskeliv fra å bli drept eller hardt skadd HVERT år hvis vi hadde sikret våre høgtrafikerte veger med fysisk midtrekkverk mot alle de tragiske frontkollisjonene og utforkjøringen som skjer ukentlig.


13 milliarder sier Statens vegvesen at det koster å utbedre vegene og vegmiljøet slik at 70 menneskeliv kunne blir spart. Men ingenting skjer. Sannsynligvis blir dette bakt inn i ny NTP 2014-2023, og da med å flytte grensen ned til 6000 ÅDT (gj.snt kjøretøy i døgnet) fra dagens 8000. Og med et ønsket mål om å utplassere noen flere km hvert år, enn med dagens lusetempo. Dette er dagens virkelighet når vi snakker om sikkerheten på vegen. Vi har ikke klart å sikre alle vegene etter dagens vegnormal på en grense på 8000 ÅDT. Hadde vi klart dette - ja så ville vi ifølge Statens vegvesen ville antall drepte og hardt skadde å gå ned med 35-40 pr. år.


Samferdelsministeren og regjeringen Stoltenberg tar på seg et meget stor ansvar ved å ikke sette igang med å sikre vegene. For hver dag som går dør og lemlestes mennesker unødvendig på norske veger på grunn av sendrektighet hos myndighetene. TRAGISK!


Les også:  Ny trafikkavtale gir eit betre og meir attraktivt togtilbod

Engangsinvestering 13 mrd - redde opp mot 70 menneskeliv

søndag 1. januar 2012

Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 2012

En reflektert og god nyttårstale fra vår statsminister Jens Stoltenberg, er mitt første inntrykk.
I begynnelsen av hans tale sier han:

"Hvordan vil det gå med de to små? 
Hvilken fremtid venter dem? 
Slik har foreldre spurt, til alle tider og i alle land, i det første møte med et nytt liv. 
I dette magiske øyeblikket fødes en kontrakt for evigheten. En kjærlighetskontrakt som tåler alt. Derfor er det så uendelig brutalt når et ungt menneske dør. Ingen mor er ment å miste en sønn. Ingen far skal miste en datter." 

Vi skjønner alle at det som rammet landet den 22. juli har satt dype spor, også hos landets statsminister. Det var hans parti som ble rammet hardest. Det var noen av hans bekjente som måtte bøte med livet i denne brutale hendelsen! Det er så uendelig brutalt når et ungt menneske dør. Ingen mor er ment å miste en sønn. Ingen far skal miste en datter. Og jeg tenker det er like brutalt at små barn skal miste sine unge mor og/eller far.

Det er fine og viktige ord fra en statsminister. Men som hele landets statsminister - så forventer jeg så mye mer. Og det tenker jeg at vi skal i et land med mulighetene, ressurser og et godt utviklet demokrati. Vi skal evne å strekke oss mot et stadig tryggere og bedre samfunne for alle borgere av dette landet.

Jeg har tidligere etterlyst en større empati og engasjement fra Jens Stoltenberg, når det gjelder alle tragediene som ukentlig skjer på våre veger. 2012 bringer desverre ikke noe økt satsning på de livreddende sikkerhetstiltakene midtrekkverk på våre veger enn tidligere år i hans regjeringsperioder. Kun 17 km skal fullføres på 2/3 - og 11 km på 4-feltsveger i 2012.

Som Regjeringen Stoltenberg skrev i sitt statsbudsjett for 2010:



  • «Bygging av midtrekkverk på to og trefelts høytrafikkerte veger gir i gjennomsnitt rundt 80 prosent reduksjon i antall drepte og rundt 45 prosent i antall hardt skadde på disse strekningene»
  • «Feil og mangler ved vegen og vegmiljøet anses å ha vært medvirkende faktorer i 45 pst av dødsulykkene». 
Iflg tall fra Statens Vegvesen: Hvis vi gjennomfører midtrekkverk etter dagens regelverk anslås antall drepte og hardt skadde å gå ned med 35-40 pr. år. Dagens vegnormal/regelverk sier at alle veger med en trafikk på gj.snt over 8000 biler i døgnet (ÅDT) skal sikres  med livreddende midtrekkverk mellom kjøreretningene.

Jeg har skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg tidligere angående dette - uten å få svar fra han. Jeg fikk riktignok et svar fra en ansatt i samferdselsdepartementet. Men statsminister Jens Stoltenberg er taus. Jeg kan kanskje ikke forvente at jeg skal få svarbrev fra Jens Stoltenberg eller hans kontor. Det er jo tross alt så mye annet som skjer av viktige ting. Men jeg hadde selvsagt håpet! 

Jeg har den senere tiden vært ekstra forsiktig med å kritisere regjeringen Stoltenberg, nettopp pga det som hendte den 22. juli. Selvom jeg har vokst opp med AUF og AP, og selv gått alle trinnene på AUF-skolen i min tid, så er det lett for å bli satt i bås med andre når kritikken kommer. Men slik kan det ikke være. Vi må våge å rette søkelyset mot all urett som skjer - også det som ikke rammer enn selv!