torsdag 27. februar 2014

Veidøden krever handling

I 2013 mistet 190 personer livet i veitrafikken. Det er en økning på 31 prosent siden 2012.

Vi ser dessverre flere frontkollisjoner, flere utforkjøringer, og flere dødsulykker blant personer over 45 år enn tidligere. I Sverige var det derimot en nedgang i perioden desember 2012 – november 2013 på 10 prosent til 271 i forhold til tilsvarende periode året før på 287. Uten at vi vet grunnen til forskjellen, så vet vi at Sverige har over 4500 kilometer møtefri og sikret vei med midtrekkverk, mens Norge ved utgangen av 2013 bare hadde 780 kilometer.

De siste årene har vi opplevd en nedgang i antall drepte på norske veier. Vi vet at nye kilometer møtefrie vei med midtrekkverk har bidratt sterkt til nedgangen.



Vi må ikke sove
Økningen i 2013 gjør at vi nå må reagere. Vi vet at ved å sikre alle være høytrafikkerte veier med en trafikk på over 6000 kjøretøy i døgnet (ÅDT) kan redusere antall drepte og hardt skadde med 100 personer hvert år ifølge Vegdirektoratet. På lang sikt bør alle veier med en trafikk på over 4000 sikres, da reduserer vi med ytterligere 45 antall sparte liv og hardt skadde.

Vi må reagere:
• Forsert planlegging og utbygging av møtefrie veier inklusiv rydding av farlig sideterreng på høytrafikkerte og ulykkesutsatte veier.
• En klar økning i antall kontroller langs veiene, både tekniske kontroller og gjennom en styrking av Utrykningspolitiet. I tide etter holdningskampanjer bør dette følges ekstra godt opp.
• Ny grundig gjennomgang av fartsgrensekriteriene. Sikkerhetsnivå på veistrekningen og menneskelig tåleevne ved kollisjon må være sterke kriterier.
• UP må snarest få narkometer slik at målinger kan tas på stedet, for videre blodprøver hvis mistanken er til stede.
• Fartsgrense på 30 km/t i alle byer og tettsteder vil redusere dødsulykkene blant gående og syklende.
• Gulrot i form av avgiftskutt som bidrar til raskere innføring av ny sikkerhetsteknologi i bilene. Effektive tiltak kan være fartssperre, atferdsregistrator, bilbeltepåminner og alkolås.
• Strengere reaksjoner på «verstingene». Førere som gjentatte ganger blir tatt i ruset tilstand bør kjøretøyet vurderes beslaglagt. Prikkbelastningen bør bli strengere, slik at når man mister førerkortet, må man kjøre opp på nytt for å få dette igjen.
• Uavhengig Veitilsyn med sanksjonsmuligheter

Mens 95 prosent av alle bilførere bruker bilbelte, er det over 40 prosent av de som omkommer i trafikken som ikke har brukt bilbelte. Selv om bilbeltebruk ikke er årsaken til ulykkene, men skadeomfanget, kan dette skillet mellom liv og død. I tillegg til manglende bruk av sikkerhetsutstyr, vet vi at fart og rus bidrar til mange dødsulykker.

Vi må fortsette å påvirke trafikantenes holdninger gjennom trafikksikkerhetskampanjer knyttet til fart, rus og manglende bilbeltebruk. Skal slike kampanjer ha noen større effekt, må de følges opp med økt kontroll. Politiet må derfor få tilført økte ressurser til langt flere kontroller.

Både kortsiktige og langsiktige tiltak haster.
Tid handler ikke bare om penger, men også om menneskeliv. Det kan vi blant annet se på E18 i Vestfold hvor det nå bygges ut ny sikker og møtefri E18. Mens byggingen pågår, omkommer mennesker på den nåværende E18 i frontkollisjoner og utforkjøringer hvor rundt 50 prosent skjer til venstre for føreren. Disse ulykker ville vært unngått ved fysiske separerte kjøreretninger. Vi har dessverre over 1850 kilometer slik høytrafikkert vei som i dag står usikret.

Skal vi nå målet i Nasjonal transportplan om maks 100 omkomne og 400 hardt skadde ved utgangen av 2023, må vi ta i bruk alle gode virkemidler, og ikke minst, alle må ta et større ansvar i trafikken, både trafikantene, veimyndighetene og de bevilgende myndighetene.

Adferden til alle de nevnte partene er avgjørende for å få ned dødstallene og antall hardt skadde.

Ingen kommentarer: