Nullvisjonen skal være grunnlaget for norsk trafikksikkerhetspolitikk, men en studie som TØI og SINTEF utførte i 2007 avdekket at sentrale aktører innen trafikksikkerhetsfeltet har både varierende kunnskapsnivå og ulike fortolkninger av visjonen.
Sentrale samferdselspolitikere så den mer som en etisk grunnholdning enn som utgangspunkt for praktisk politikk. Senest i alternativ Statsbudsjett 2015, side 24 sier partiet KrF noe om trafikksikkerhet, og da kun med fokus på trafikantenes adferd.
Tradisjonelt forstås politiet og Trygg Trafikk som de to offentlige aktørene i tillegg til Vegvesenet som har ansvar for trafikksikkerhetsspørsmål. Innenfor Vegvesenet gav enkelte av informantene uttrykk for at de andre to aktørene i liten grad hadde respondert på nullvisjonen.
Legg merke til den skeptiske holdningen innad i Trygg Trafikk til strategien i Nullvisjon - det delte ansvaret mellom trafikantene og veisystemet.
"Trygg Trafikk ga uttrykk for at de før den norske nullvisjonen ble definert hadde vært skeptiske til hvilke konsekvenser nullvisjonen kunne få for valg av trafikksikkerhetsstrategier i Norge. De var tilhengere av det implisitte målet i visjonen, men oppfattet de svenske strategiene som en mangelfull tilnærming til trafikksikkerhetsarbeidet, ettersom for mye vekt ble lagt på ett av elementene i systemet, nemlig veien.
Organisasjonen oppfattet dermed denne versjonen av visjonen som en trussel mot eget arbeid, og har derfor arbeidet for at såkalte trafikantrettede tiltak skal opprettholdes innenfor det nye trafikksikkerhetsregimet."
I vedtaket om Nullvisjon er det delte ansvaret sentralt.
1. De som bygger og former vegtransportsystemet, skal ha som mål å bygge et vegtransportsystem som kan håndtere menneskelig svikt. Systemet må ikke bare håndtere våre egne feilvurderinger og feilhandlinger, det må også beskytte oss fra andres feilvurderinger og feilhandlinger.
2. Trafikantenes ansvar er fullt ut å følge de spilleregler som planleggerne har satt opp. Hvis trafikantene ikke klarer å følge spillereglene, faller ansvaret tilbake på de som utformer og bygger vegtransportsystemet, og de må på nytt tilpasse systemet til menneskenes evne. Dette fordi det da er åpenbart at kravene til trafikantene var satt for høyt.
Teksten ovenfor om det delte ansvaret er hentet fra Statens Vegvesens UAG region Øst - Dybdeanalyse av dødsulykkene - region Øst 2010
Er det delte ansvaret en trussel?
Vi ser stadig at det blir satt spørsmålstegn ved fokus på første del av ansvaret i nullvisjonen, nettopp fra representanter i Trygg Trafikk. Jeg har personlig opplevd å blitt latterliggjort i felles møter hvor representanter fra Trygg Trafikk med uttalelser som "Vi skal forsøke å se litt mer helhetlig på trafikksikkerhet og ikke bare på midtrekkverk, som foreningen Nei til Frontkollisjoner gjør (etterfulgt av latter). Dette hente bl.a den 15. november 2012 i møtet ”Samråd om trafikksikkerhet” arrangert av Arbeiderpartiets fraksjon i Transportkomiteen på Stortinget.
Vi i Nei til Frontkollisjoner har siden stiftelsen 17. juli 2007 satt et kraftig søkelys på veisystemene, og manglende sikkerhetsbarrierer som en grunn til altfor høye dødstall og hardt skadde på norske veier. Vi fikk blant annet satt "midtrekkverk på NTP-kartene" inn i Den nasjonale transportplanen 2010-2019 under samferdselsminister Navarsete, og utfordret samferdselsminister Kleppa til å justere veinormalen fra høye 8000 ÅDT til 6000 ÅDT når midtrekkverk skulle etableres. For mange har kanskje denne fokusen på møtefrie veier og livreddende midtrekkverk tatt noe av glansen for eget arbeid. På veikonferansen med temaet "veiens betydning for regional utvikling" arrangert av Opplysningsrådet for Veitrafikken i Trondheim 2010 ble det i en spørrerunde, også fra en fylkes representant fra Trygg Trafikk i salen sagt at "vi ikke bare kunne fokusere på midtrekkverk...."
Kanskje er det flere som bør se på trafikksikkerhet som et mer kompleks utfordring, enn bare å fokusere på holdningskampanjer og overlate ansvaret i Nullvisjonen til trafikantene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar