 |
| Ikke fem øre til midtdelere på dødsveiene, meldte VG i 2008. |
Når det gjelder frontkollisjoner/møteulykker har vi stadig tall som viser at vi ligger om lag dobbelt så høyt som svenskene (sett i forhold til folketall). I alt ble 68 drept de fem første månedene i 2012 på norske veier og 101 på svenske. Det vil si at Norge har 136 drepte i forhold til Sveriges 101, justert i forhold til folketallet.
Bunnløs sorg
De seks første månedene i 2012 ble det registrert 528 frontkollisjoner med totalt 828 drept og skadd i frontkollisjoner på norske veier. 42 personer har omkommet og 92 ble hardt skadd. Dødsulykkene i frontkollisjoner utgjør nå over 50% av antall drepte i trafikken. Fra og med 2006 har 581 blitt drept og 1399 blitt hardt skadd i frontkollisjoner. Bak hvert tall befinner det seg familier og venner i bunnløs sorg!
Ifølge statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon var det registrert 26.180 møteulykker i 2011, inklusiv ulykker uten personskader. Bare flaks gjør at ikke tallene på drepte og hardt skadde er langt høyere.
I tiden fra arbeidet med stiftelsen av foreningen Nei til Frontkollisjoner den 17. juli 2007 og fram til i dag, har vi hørt mange viktige og riktige ord fra politikere i posisjon. Politikere som sitter med ansvaret for bevilgninger til tra- fikksikkerhet, med myndighet til å prioritere og gi våre faglige transportetater instrukser om å utføre livsviktige sikringstiltak.
 |
| - me ønsker å auka takten i dette arbeidet framover, sa daværende statsekretær Tungesvik (Sp) i Samferdselsdepartamentet da Geirr Tangstad-Holdal var gjest i NRK Lørdagsrevyen 14. juli 2007, |
Politikerne sier og gjør
Allerede 14. juli 2007 uttaler daværende statssekretær i Samferdselsdepartementet, Steinulf Tungesvik (Sp) på NRK Lørdagsrevyen: «Vi driver kontinuerlig og bygger både midtrekkverk og sette i gang andre tiltak for å redusere ulykkesrisikoen, og me ønsker å auka takten i dette arbeidet framover.»
I første statsbudsjettforslaget som kom etter at statssekretær Tungesvik uttalte seg til NRK kom det en økning på hele 1 km. I forslag til statsbudsjettet for 2008 hadde regjeringen økt satsingen på midtrekkverk i 2007 på 9 km til 10 km i 2008.
I statsbudsjettet for 2010 på side 46 sies det: «Regjeringen har som hovedmål at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.» Nullvisjonen. Og på side 47: «Bygging av midtrekkverk på to- og trefelts høytrafikkerte veger gir i gjennomsnitt rundt 80 prosent reduksjon i antall drepte og rundt 45 prosent i antall hardt skadde på disse strekningene.» Side 48: «Feil og mangler ved vegen og vegmiljøet anses å ha vært medvirkende faktorer i 45 pst. av dødsulykkene.»
 |
| Regjeringen Stoltenberg har i åtte år sittet i en flertallsregjering, med store finansielle muligheter. Men fra prat til handling har veien vært lang! |
Ved åpningen av åtte kilometer ny firefelts vei mellom Krosby og Knapstad i Østfold den 23. november 2010 uttalte statsminister Stoltenberg: Vi har i dag tatt et nytt og viktig skritt mot full oppgradering av E18 til Sverige. Resultatet vil være økt trafikksikkerhet, med vesentlig færre møteulykker.
Langt fra fine ord til handling
De siste seks årene fra og med 2006 har det i gjennomsnitt hvert år blitt bygd 18,95 km møtefrie to- og tre- felts veier med livreddende midtrekkverk. Når regjeringen selv sier at slike sikrede veier vil redusere antall drepte med opp mot 80% og hardt skadde med 45%, så er ikke dette veldig ambisiøst. Regjeringen følger ikke opp inneværende NTP 2010–2019 når det gjelder etablering av møtefrie og sikrede veier med midtrekkverk. På side 15 i NTP 2010–2019, spalte to står det: «750 km riksveg blir utbetra med midtrekkverk og andre mindre trafikktryggleiks-utbetringar.»
Dette utgjør i gjennomsnitt 75 km pr. år i NTP-perioden. Allerede to år inn i NTP perioden lå regjeringen hele 110.5 km bak Nasjonal Transportplan.
Som vi ser så er det er langt fra fine ord til handling, når det kommer fra å snakke om nullvisjonen og sikkerheten på veiene, til faktisk å evne å prioritere de viktigste og mest effektive trafikksikringstiltakene, møtefri vei sikret med midtrekkverk.
Ambisiøse mål i NTP
I transportetatenes forslag til NTP 2014–2023 er det foreslått følgende etappemål for trafikksikkerhet: I 2024 skal det maksimalt være 100 drepte i veitrafikken. Samlet antall drepte og hardt skadde i 2024 skal ikke være over 500.
Vi i Nei til Frontkollisjoner foreslo dette halveringsmålet på et tidlig møte i referansegruppe til NTP 2014–2023. Nullvisjonen må være en visjon som følges opp med ambisiøse mål i NTP, og dette må videre følges opp med forpliktende tiltaksplaner og handlingsprogram. Samtidig er det på sin plass å minne om at EU har mer ambisiøse mål, halvering i løpet av tiårsperioden.
Ved å etablere møtefrie og sikre høytrafikkerte veier, dvs. veier med trafikk på over 4000 kjøretøy i døgnet (ÅDT), kan vi spare hele 145 menneskeliv fra å bli drept og hardt skadd hvert år. Derfor haster det å øke tempoet i utbygging av slike veier. Veier med sikkerhetskrav på samme nivå som på ellers i samfunnet, som i hjem, på arbeidsplassen, i luften, på banen og på sjøen.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten sammenlignet med et antatt nivå på 840 drepte og hardt skadde i 2014 til et nivå med 500 drepte og hardt skadde i 2024 er om lag åtte milliarder kroner i form av lavere skadekostnader.
Mener vi virkelig noe med nullvisjonen på vei, må vi legge lengre forpliktende planer enn fireårs rullerende NTP-planer. Mener vi alvor med å ville redusere antall drepte og hardt skadde, må ikke disse planene få lov til å strekke seg et ubestemt antall år fram i tid. For hver kilometer sikret vei, vil antall tapte menneskeliv og hardt skadde reduseres.
Senest innen 2027 må alle høytrafikkerte (over 4000 ÅDT) og trafikkfarlige veier være møtefrie og sikret!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar