mandag 19. november 2007

Fungerer ikke det norske systemet for prikkbelasting?



Prikkbelastning - for økt sikkerhet på veiene?


Målet med prikkbelastningsordningen skulle være å hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.

Prikkbelastningen skulle gjøre det lettere å reagere overfor motorvognførere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene m.m. og som dermed setter seg selv og andre trafikanter i fare.

Hva kan du få prikker for?

• Brudd på fartsgrensene:

• Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere og du kjører mer enn 10 km/t for fort

• Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere og du kjører mer enn 15 km/t for fort

• Kjøring mot rødt lys

• Ulovlig forbikjøring

• Brudd på vikeplikten

Hver gang du blir tatt for en slik overtredelse, får du som hovedregel registrert to prikker. For de minste fartsovertredelsene får du én prikk. Hvis du blir tatt for flere overtredelser samtidig, får du så mange prikker som overtredelsene gir til sammen.

Hvordan får du prikker?

Politiet stopper deg for en overtredelse som gir grunnlag for prikker, eller du blir registrert i automatisk trafikkontroll (fotoboks). Du godtar (vedtar) et forenklet eller et vanlig forelegg, eller du lar saken gå videre til domstolen (tingretten). Prikkbelastningen kommer altså som en følge av et endelig avgjort forhold, det vil si en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg. Du kan ikke klage på registreringen av prikker.

Åtte prikker = tap av retten til å føre motorvogn

Prikkbelastningen registreres i et sentralt register i Statens vegvesen.

Hvis du får åtte prikker eller mer i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder. Når du får tilbake retten til å føre motorvogn, vil du få slettet de prikkene som ble tatt i betraktning ved tapet av føreretten

Prikkbelastning av førerett ble innført fra 1. januar 2004.

Så med andre ord - hvis du skulle få åtte prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førekortet ditt i 6 månder, og får så dette tilbake igjen i posten. Klar til å kjøre videre med den samme adferden som før.

I Danmark derimot må du avlegge en ny føreprøve for å få tilbake kortet - du må med andre ord lærer deg regler for kjøreadferd, bevise at du innehar kunnskaper som gjør deg til en trygg fører ute i veimiljøet. Og selvsagt koster dette, både i tid og penger for føreren.

Fra Danmarks klippekort-ordning:
Hvad er en betinget frakendelse?
Du beholder kørekortet, hvis du består en kontrollerende køreprøve (dvs. en almindelig teoriprøve og en praktisk køreprøve). Derefter har du 3 års prøvetid.

Når man så leser om økningen i antall råkjørere, som i forrige artikkel på sørlandet, der man nesten har hatt en dobling i forhold til i fjor, kan dette tyde på at innføringen av det norske systemet for prikkbelastning ikke fungerer etter sin hensikt, nemlig å skulle hindre trafikkatferd som fører til mange ulykker. Ordningen skulle bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene.

Når man ser at det har vært en økning i drepte og skadde i trafikken, og man vet at man har et veimiljø som ikke ivaretar trafikkantenes sikkerhet på en tilfredstillende måte, er det på tide at det norske systemet revurderes opp imot det danske.

Brosjyre om prikkbelastning

Ingen kommentarer: