torsdag 13. desember 2007

Førerkort og demens: Bilkjøring er alltid et følsomt tema


Bilkjøring er alltid et følsomt tema. Vi opplever at vi har en rett til å kjøre bil, og det er et stort inngrep i den personlige friheten. Man kan oppleve det som en straff som kommer i tillegg til at man har fått en sykdomsdiagnose.

Selv om man aldri har vært innblandet i en ulykke kan legen og trafikkstasjonen komme frem til at man ikke får lov til å beholde førerkortet, og dette kan man selvsagt føle som krenkende. Men det er ikke alderen i seg selv som utgjør en fare i trafikken, det er sykdom. Ulykkesbildet og hvem som er innblandet i disse, er veldig sammensatt. Men ser man på trafikkulykker blant eldre, viser det seg at en fjerdedel av de som blir drept hadde Alzheimers sykdom, iflg pifzer.no

Diagnosen Alzheimers sykdom eller en annen demensdiagnose innebærer ikke automatisk at man må slutte å kjøre bil. Særlig om man får diagnosen i et tidlig stadium kan man ofte fortsette å kjøre bil en tid. Dette må imidlertid vurderes av din lege med jevne mellomrom.

Litt om - Lov og forskrifter
Det finnes bestemmelser i Vegtrafikkloven og i førerkortforskriftene som regulerer hvilke krav som stilles til ”helse og førlighet” for å få beholde førerkort. Det er en forskrift om obligatorisk undersøkelse av førerkortinnehavere etter fylte 70 år, og da er det ikke bare synet som skal vurderes, men også mental funksjon.Førerkortsinnehaveren plikter selv å melde til fylkesmannen om han/hun ikke er kjøredyktig, og alle leger har plikt til å melde fra til fylkesmannen dersom de har en pasient som ikke fyller førerkortkravene.

Hva kan skje i trafikken?
Når personer med Alzheimers sykdom er involvert i dødsulykker dreier det seg ofte om ulykker i veikryss, front mot frontkollisjoner, at man kjører av veien, eller ulykker som oppstår når man kjører i samme kjøreretning. Typiske feil som bilførere med demens gjør, erå kjøre i feil retning i rundkjøringer og å kjøre mot kjøreretningen på firefeltsveier.

Det forekommer også ofte at man har vansker med å velge riktig kjørebane og å skifte kjørebane. Ofte kjører man veldig sakte for å gjøre det lettere for seg selv, og man får problemer med å forstå skilter og kjører seg vill. Det er svært sjelden at man har problemer med å få bilen til å gå fremover. Å gi gass, gire, styre og bremse er ting man gjør nesten helt automatisk og som ”sitter i ryggmargen”.


Det handler til syvende og sist, også om å fortløpende vurdere resultatene av det man gjør, og bestemme seg for om man skal fortsette, avslutte, eller skifte fremgangsmåte.

I likhet med myndighetene som burde vært ansvarlig for et veimiljø som er sikkert og ivaretar trafikantens sikkerhet, har hver og en av oss et særskilt ansvar i trafikken, dette være seg både yngre og eldre bilførere.

Det handler om vår evne til å styre og kontrollere vårt intellekt og våre handlinger. I begrepet inngår for eksempel det å velge hva som er det riktige å gjøre i den enkelte situasjon, uten alltid å følge den første impulsen man får.

Det handler til syvende og sist, også om å fortløpende vurdere resultatene av det man gjør, og bestemme seg for om man skal fortsette, avslutte, eller skifte fremgangsmåte.

Kilde: pfizer.no

Ingen kommentarer: