tirsdag 11. desember 2007

Trafikkprognoser

Tidligere trafikkprognoser
I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-93 ble den gjennomsnittlige årlige vekstraten på veg i antall personkm anslått til å bli 2,4 % for perioden 1987-2000 mot 3,0 som hadde blitt observert i perioden 1975-87. Tilsvarende tall for tonn km var 3,0 % i kommende periode mot 4,2 i den tidligere perioden.
I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 ble den gjennomsnittlige årlige vekstraten for vegtrafikken målt i totalt i antall vognkm anslått til å bli 1,3 % for perioden 1990-2001. For personbil ble vekstraten i antall vogn km anslått til å bli 1,3 %. Tilsvarende tall for gods var 1,5 % i kommende periode. For perioden 1990- 2010 ble gjennomsnittlige årlige vekstrater for vegtrafikken totalt i antall vognkm 1,4 %. For personbil ble vekstraten i antall vogn km anslått til å bli 1,4 %. Tilsvarende tall for gods var 1,4 % i kommende periode.

Som en del av forarbeidet med Norsk veg og vegtrafikkplan 1994-97 utarbeidet Vegdirektoratet i 1991 fylkesfordelte prognoser for person og godstransport. Disse baserte seg på TØI sine beregninger til Bompengemeldingen (St.meld. 46 1990-91). Vegdirektoratets framskrivning for utviklingen i vegtrafikken totalt sett ga en trafikkvekst på 0,8 % per år både i perioden frem til 2000 og videre til 2025. Vegdirektoratet fremskrivninger ga altså 0,5 % lavere vekst per år enn fremskrivningen som ble utarbeidet i forbindelse med NVVP 1994-97. Det er blant annet disse fylkesfordelte prognosene vi har lagt til grunn for sammenligningen med faktisk trafikkvekst. I forbindelse med disse prognoser gikk man over til nye prognosemodeller og fikk altså prognoser som gav lavere vekstrater.

Hvordan har trafikkutvikling vært
I Figur 2.2 fra St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 vises beregnet trafikkutvikling og ulike prognoser. For perioden 1992 – 2002 virker det som faktisk trafikkvekst har vært sterkere enn samtlige prognoser. Jeg har kopiert inn figuren nedenfor i bloggen.

Det er primært bilkm og i noen grad personkm med bil som vil være av interesse for vegsektoren i forbindelse med persontransport. Det modellene produserer tall for er dessuten knyttet til turer med både start og mål i Norge foretatt av personer bosatt i Norge. Ingen av disse størrelser registreres løpende slik at man kan få en direkte sammenlikning mellom prognose og faktisk utvikling. Dette er en stor utfording, å få til måleindikatorer som man med mest mulig sikkerhet enn idagens situasjon kan treffe bedre enn tidligere modeller. Den eneste transportform hvor vi pr i dag relativt enkelt kan sammenlikne modellproduserte resultater med faktisk utvikling, er for innenlands luftfart hvor on/off statistikk for flyplasser gir et ganske pålitelig bilde av trafikkutviklingen. I tillegg gjennomføres det for flytrafikken jevnlig reisevaneundersøkelser.

Når det gjelder vegtrafikk er har man bare mer eller mindre gode indikatorer og beregninger for de størrelser som modellene beregner. Data som i denne sammenheng kan benyttes er:
  • Vegtrafikktellinger på utvalgte punkter/strekninger
  • Utvikling i bilbestand
  • Salg av bensin og autodiesel
  • Statistikk for bilferger
  • Forsikret kjørelengde for biler
  • Periodevis gjennomførte reisevaneundersøkelser


Fra Samferdeseldepartementet:
St.meld. nr. 024
(2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006–2015
Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 12. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Trafikkprognoser
Prognoser for vekst i trafikken er viktige forutsetninger i virkningsberegningene. Prognosene som ligger til grunn for denne melding er nærmere presentert i kapittel 3.

Både disse prognosene og prognoser som er blitt laget til tidligere sektorplaner er blitt kritisert for å beregne for lav trafikkvekst. For lave prognoser gir for lav beregnet nettonytte og kan over tid også føre til at transportnettet underdimensjoneres og at midler til drift og vedlikehold anslås for lavt.

Figuren nedenfor sammenstiller prognoser og faktisk utvikling for gods- og persontrafikk (vognkilometer samlet). For perioden 1980-1989 er det brukt TØIs beregnede trafikkvekst. I perioden 1989-2000 var det uenighet mellom TØI og SVV om vegtrafikkindeksen til SVV skulle brukes. I figur 2.2 er det brukt vegtrafikkindeksen til SVV for perioden 1990-2003. Valg av indeks vil ha noe betydning for utgangssituasjonen for trafikkprognosene slik de er vist i figuren.

Sammenstilling av faktisk utvikling og ulike prognoser for vekst i utførte vognkilometer for gods og persontrafikk 1980-2020 1980 = 100 Kilde: Vegdirektoratet

Les også:
St.meld. nr. 024 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006–2015
Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 12. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)


Innstilling frå Stortingets samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2006-2015 (Inst. S.nr 240 2003-2004))
Trafikkprognosar
Prognoser for vekst i trafikken er viktige forutsetninger i virkningsberegningene. Både prognosene i meldingen og prognoser som er blitt laget til tidligere sektorplaner er blitt kritisert for å beregne for lav trafikkvekst. For lave prognoser gir for lav beregnet nettonytte og kan over tid også føre til at transportnettet underdimensjoneres og at midler til drift og vedlikehold anslås for lavt.

På bakgrunn av den kritikken som er blitt reist, og fordi observert vekst de senere årene har ligget godt over beregnet vekst i prognosene, har Samferdselsdepartementet fått Transportøkonomisk institutt (TØI) til å gjøre en gjennomgang av tidligere prognoser. Gjennomgangen er bare gjort for vegtrafikk.

Mye av diskusjonen om trafikkprognosene har dreid seg om årlig prosentvis vekst, og avvik fra prognostisert prosentvis vekst i gjennomsnitt over en kort periode. For planlegging er det viktigere at prognosene for trafikk på et framtidig tidspunkt er rimelig korrekte, enn at det fra år til annet er samsvar mellom vekst og vekstprognose i prosent. Det er klart at prognosene kan forbedres, men man vil aldri kunne lage prognoser som faller sammen med virkeligheten.

Samferdselsdepartementet vil i samråd med Fiskeridepartementet og transportetatene i arbeidet fram mot NTP 2010-2019 vurdere mulige tiltak for å lage bedre prognoser med større vektlegging av prognosenes nytte til planleggingsformål.
Det pågår dessuten en løpende utvikling av modellapparatet.

Les mer om Innst.S.nr.240 (2003-2004)

Også i Danmark spriker trafikkprognosene
Et stort forskningsprosjekt i Danmark har evaluert planlegging, implementering og evaluering av store internasjonale transportinvesteringer – blant annet for å forsøke å finne årsaken til de mange store budsjettoverskridelsene.
Den første hovedkonklusjonen når det gjelder trafikkprognoser, er at det ikke er entydig slik at prognosene viser seg å være for optimistiske. I gjennomsnitt for de 183 vegprosjekter som ble undersøkt viser det seg tvert imot å ha blitt mer trafikk enn forutsatt.
Les mer på Samferdsel.toi.no: Etterprøving av store investeringer i samferdselssektoren

LES OGSÅ: Vegen og vi Trafikkvekst ute av kontroll !

LES OGSÅ: Fra Møreforskning Molde AS Rapport 0512 Odd I Larsen og Jens Rekdal, Generelle og prosjektspesifikke trafikkprognoser

Ingen kommentarer: